Arv, – et tabubelagt tema?

«De norske tør ikke spørre om arv,» skriver Bistandsaktuelt i en overskrift, «mens Sverige kjører kampanje». Mens svensker og briter driver aktiv markedsføring for testament-gaver, er norske organisasjoner tilbakeholdne. Likevel testamenterer nordmenn årlig 450 millioner kroner til gode formål. Det er Anne Håskoll-Hauagen som har skrevet om arv og testament i Bistandsaktuelt nr 2/2017.

HimalPartner. Kilde: Bistandsaktuelt ved Anne Håskoll-Haugen

Martina Hallin er sitert. Hun er leder for Goda Testamentet i Sverige.
» Vi skal få mennesker til å tenke på noe de helst ikke vil, – sin egen død. Så skal vi få dem til å gjøre noe som kan virke komplisert, – skrive testament. Dette skal vi få dem til å gjøre
selv om de ikke føler at det haster (…). Som om ikke det var nok, så skal vi få dem til å donere penger uten at de selv vil få oppleve effekten eller nødvendigvis takknemligheten for donasjonen når den kommer». Rundt 40 frivillige organisasjoner har gått sammen i prosjektet Goda Testamentet. De jobber aktivt for at flere svensker skal testamentere mer penger til gode formål.

Bare 0,4 gir til gode formål
«Å fryse deg selv ned er ikke den eneste måten å leve evig…» lyder punchline i en nasjonal reklamekampanje lansert i Storbritannia. Her har 160 av de mest populære organisasjonene gått sammen.
De er med i «Remember a charity«, som jobber for at det skal bli helt vanlig for alle briter å testamentere noe av det de eier til gode formål.
Norske organisasjoner er ikke like modige til å spørre giverne om arvesølvet. Det er ikke så mange som skriver testament. Og av de nordmenn som skriver testament, gir bare 0,4 prosent til gode formål. Både Innsamlingsrådet og samarbeidsorganet KNIF har nedsatt arbeidsgrupper for at flere organisasjoner i fellesskap kan arbeide med å finne gode måter å snakke om arv og testament også i norske organisasjoner.

Terjes nyttårsforsett
Avtroppende innsamlingsleder i HimalPartner, Terje Holmedahl, hadde som nyttårsforsett i 2017 å skrive testament. Sammen med kona har han skrevet et utkast som en jurist ser på. Han kjenner godt igjen holdningene til professor Runar Døving, som ble intervjuet av Bistandsaktuelt om saken.
– Som ektepar og familie har vi arbeidet og ivret for misjon hele livet, sier Terje. Det ville nesten være rart om ikke det gjenspeilet seg når vi skal bestemme over det vi gir videre til kommende generasjoner.

Alle burde testamentere til gode formål
Runar Døving er professor i sosialantropologi. I samtale med Bistandsaktuelt snakker han engasjert om dette som opptar ham så sterkt. I følge hans testament skal to ideelle organisasjoner arve 100 000 kroner hver. Rett etter at han fylte 54, satte han signaturen sitt på testamentet som fastslår hvordan formuen skal fordeles etter hans død. Barna hans som nå er tenåringer måtte vende seg til tanken.
– Det blir noen færre sydenturer på hver av dem, eller litt mer i huslån. Det kommer jo an på når jeg dør, men det tåler de nok, sier Døving som til daglig underviser ved Høyskolen Kristiania i Oslo. Han sier det føles bra å vite at han kan bidra selv etter sin død. Antropologen valgte Amnesty og Redd Barna.

– Er arv til gode formål et tabu?
– Jeg mener alle nordmenn, i hvert fall de med eiendom, burde testamentere til gode formål. Men det er nesten ingen som snakker om dette, og svært få som skriver testament i Norge, sier professoren.
Selv hadde han heller ikke tenkt så mye på det, men etter et studieopphold i USA ble han inspirert. Der opplevde han en helt annen kultur for å snakke om arv. Folk var stolte av at de hadde planlagt å gi til et godt formål.
Døving har forsket på arv i flere år, og nå står han også bak en rykende fersk undersøkelse om nordmenns holdninger til å testamentere til organisasjoner. Noen lignende undersøkelse er aldri gjennomført her til lands. Over 2000 mennesker er spurt. Resultatene viser at det er sensitivt å snakke om arv i Norge.
– Norge er et samfunn hvor vi oppfatter at arven vår tilhører familien. Det henger igjen etter bondesamfunnet; du skal overlevere gården til neste generasjon i bedre stand enn du fikk den. Å gi vekk arven til vilt fremmede oppfattes som et slags svik mot familien.

Hvorfor tabu?
60 milliarder kroner overføres hvert år til neste generasjon nordmenn i privat arv. Arv fra selskaper og stiftelser kommer i tillegg.
Terje Holmedahl håper at det å skrive om dette kan anspore flere til å tenke igjennom og snakke med familien sin om dette med testament.
– Det finnes kulturer der man ikke skal bruke hjelm på motorsykkel og sikkerhetsbelte i bilen fordi det er å utfordre «skjebnen». Det gir ingen mening hos oss. Vi vet vi er dødelige. Vi kan snakke om livsforsikring, – hvorfor trenger det da være tabu å snakke om hvordan det skal forvaltes som blir igjen etter oss?