Derfor skal du tenke deg nøye om før du boikotter

Boikott av land som Qatar og De forente arabiske emirater (spesielt Dubai) har blitt et moralsk rop i møte med grove menneskerettighetsbrudd. Det er forståelig. Men er det alltid riktig? 

I Qatar døde hundrevis av nepalske arbeidere under byggingen av VM-anleggene. Mange jobbet under ekstrem varme, uten tilstrekkelig sikkerhet, og var bundet til arbeidsgiveren gjennom det beryktede kafala-systemet. Amnesty International og Human Rights Watch har dokumentert systematisk utnyttelse av migrantarbeidere. Dette er en tragedie og det vekker naturlig nok emosjoner hos oss.

Store forskjeller

Likevel har jeg, i mine samtaler med nepalere, opplevd at det er større nyanser enn det skremselsbildet mediene skaper. Ikke alle nepalske arbeidere i Qatar og Dubai lever under slavelignende forhold. I en artikkel fra Global Voices forteller en nepalsk arbeider om hvordan han fikk en trygg jobb, god lønn og støtte fra arbeidsgiveren. Han reiste hjem med penger til å bygge hus og sende barna på skole. Slike historier finnes – men de drukner i skrekkeksemplene.

Hva er forskjellen? Ofte handler det om hvordan arbeiderne rekrutteres.

Bygg rettferdighet innenfra

Når vi boikotter hele land, rammer vi ikke alltid de som sitter med makten. Vi risikerer å ramme de som allerede har det vanskelig – migrantarbeidere, småbedrifter og lokale aktører som prøver å gjøre ting riktig. I verste fall mister de jobben, mens systemet består.

Det finnes internasjonalt anerkjente aktører som jobber for å sikre rettferdige prosesser, kontrakter og oppfølging. Slike byråer følger internasjonale standarder og samarbeider med arbeidsgivere som tar ansvar. Å jobbe for mer rettferdighet på dette sporet, kan være en alternativ måte å jobbe på.

Hva gjør vi?

I stedet for å trekke oss unna, bør vi engasjere oss dypere. Vi må støtte de som bygger rettferdighet innenfra – og være med på å endre systemene, ikke bare fordømme dem.

For HimalPartner er kampen mot menneskehandel og slaverikontrakter viktig. Vi jobber med fagutdannelse og entreprenørprosjekter i Himalaya-regionen og satser stort på lokal kompetanse. Ved å bygge flere arbeidsplasser, vil færre forlate sitt hjemland.

For migrantene som allerede har reist, tilbyr vi hjelp i form av digital psykologisk helsehjelp for de som sliter psykisk. Skal vi bekjempe problemet må vi jobbe både globalt og lokalt. Det er ofte de små skrittene vi får til, og når mange nok er med, kan vi få til noe mye større.

Artikkelen er opprinnelig trykket og publisert i avisen Dagen.