Hvorfor går vi ikke fort fram?
I en verden som stadig beveger seg raskere, kan det virke frustrerende at endring tar tid. I HimalPartner vet vi at det som virkelig varer, tar tid å bygge. Vi tror ikke på raske løsninger – vi tror på varige forandringer.
Den norske forståelseshorisonten – og bistandens form
Vi i Norge er formet av en samfunnsmodell der fellesskapet tar ansvar for individet. Vi har bygget en velferdsstat som søker å sikre rettferdighet og like muligheter for alle. Vi er vant til å tenke systemisk: Når noe ikke fungerer, ser vi etter strukturelle løsninger – ikke bare individuelle tiltak.
Denne tankegangen har også preget norsk bistandsarbeid. Vi har hatt en sterk tro på at utvikling skjer gjennom systembygging: utdanning, helsevesen, rettsstat, infrastruktur. Og det er mye godt i dette. Men det har også ført til at bistand ofte har blitt styrt fra toppen – med norske mål, metoder og rapporteringskrav.
Lokalisering – en nødvendig, men ikke enkel løsning
I dag ser vi en dreining mot lokalt ledet utvikling. Tankesmien Langsikt har kritisert at for mye av bistanden fortsatt styres fra Norge, og at lokale aktører får for lite ansvar og ressurser. De etterlyser en mer direkte støtte til grasrota.
Digni, som HimalPartner er en del av, har svart med en viktig nyansering: Det er ikke nok å flytte penger. Lokalt ledet utvikling handler om mer enn økonomi – det handler om relasjoner, tillit og langsiktig tilstedeværelse. Det handler om å bygge kapasitet og strukturer som varer, og det tar tid.
Hva skjer når vi bare hjelper noen få?
Hvis vi kun støtter enkeltpersoner eller små grupper, uten å adressere de strukturelle utfordringene i samfunnet, risikerer vi å skape løsninger som ikke er bærekraftige. Det kan til og med forsterke ulikhet. Godt utviklingsarbeid må balansere det nære og det strukturelle – og det krever både tålmodighet og lokal forankring.
Et historisk eksempel: Vannkraft
Da ingeniøren og misjonæren Odd Hoftun kom til Nepal på 1950-tallet, kom han for å være til stede, lære språket, forstå kulturen – og bygge noe sammen med lokalbefolkningen. Resultatet ble ikke bare vannkraftverk og tekniske skoler, men en hel generasjon nepalske ingeniører og fagarbeidere som kunne stå på egne bein.
Dette er lokalt ledet utvikling i praksis – men det tok flere tiår å bygge.
Et nyere eksempel: Psykisk helse i Nepal
I dag fortsetter HimalPartner å jobbe etter de samme prinsippene. I Nepal samarbeider vi med lokale organisasjoner for å styrke psykisk helse. Dette er et område som lenge har vært tabubelagt, og hvor det ikke finnes raske løsninger.
Gjennom langsiktig samarbeid har vi bidratt til å bygge opp lokal kompetanse, utvikle helsetjenester og skape trygge rom for samtale og helbredelse. Dette arbeidet skjer på nepalske premisser, med nepalske fagfolk i førersetet. Det er sakte, men det er ekte.
Derfor går vi ikke fort fram!
Fordi vi vet at raske løsninger ofte er overflatiske. Fordi vi tror på det som vokser sakte, men sterkt. Fordi vi vet at ekte partnerskap ikke handler om å overføre penger, men om å dele liv, ansvar og visjon.
Vi går sakte fordi vi går sammen. Og vi går sakte fordi vi tror at det som virkelig betyr noe, tar tid.
Tålmodighet som strategi
Tålmodighet er ikke passivitet. Det er en strategi. Det er å velge å være til stede, å være trofast, og å stole på at Gud virker – også når vi ikke ser hele bildet. Det er å investere i mennesker, ikke bare i mål.
Så neste gang du lurer på hvorfor vi ikke går fortere fram, husk dette: Vi går sakte fordi vi går dypt. Vi går sakte fordi vi bygger noe som skal vare – sammen med dem det gjelder.
Les mer i disse sakene: