Jeg er imponert!

Jeg har nettopp landet i Norge, full av inntrykk fra Nepal, men mest fylt av takknemlighet og en følelse av håp, imponert over hva som er mulig å få til med små ressurser for å kunne bety en stor forskjell! Sammen med psykolog Ingun Møgedal Brustugun og flere fikk jeg se noe av det HimalPartner er involvert i innenfor mental helse.

Tekst og foto: Psykiater Hans Kristian Maridal

Når jeg leser i Bibelen om de spedalske er det lett å se likhetstrekk med situasjonen for psykisk syke i Nepal og andre fattige land. Stigmatiserte, bortgjemte, uten rettigheter og behandlingstilbud, ignorert og sett ned på av samfunnet rundt, lidende i store smerter. Det er få grupper som er så forsømte som mentalt syke i fattige land. 80 % av dem får ingen behandling.

«Ingen helse uten mental helse!»
Nepal har ett psykiatrisk sykehus, én barnepsykiater, ca. 20 psykologer og under 100 psykiatere til en befolkning på 29 millioner. I tillegg til de ubeskrivelige lidelsene for dem som er rammet og deres familier, har dette store konsekvenser for samfunnsøkonomien. Det er derfor meningsløst å ha en plan for global helse uten å ta inn mental helse. Det er med god grunn WHO har lansert slagordet «Ingen helse uten mental helse!»

Tenk deg om det eneste i stedet i Norge noen kunne noe om psykisk helse var i Oslo, Trondheim og Bergen og der satt det en håndfull psykiatere og en psykolog i hver by. Din fastlege har verken lært om depresjon, angst eller psykose og har heller ikke medisiner. Slik er situasjonen i Nepal. Disse pasientene har ikke kapasitet til å fronte sin egen sak og kommer derfor altfor ofte bakerst i køen når ressurser skal fordeles, både i akutte katastrofer, og i helsetilbudet ellers.

Betyr en forskjell
Det er spennende å se hvordan HimalPartner får være med og bety en forskjell i å løfte frem noen av de svakeste av de svakeste og sette mental helse på dagsorden. Hver enkelt av partnerne gjør et svært godt arbeid på sitt felt. Gjennom EHN og ECEC blir lærere utrustet til å skape trygge barn som lærer av glede og ikke av frykt for spanskrøret. ICDP gir foreldre et verktøy til å kommunisere med barna på en måte som bygger gode relasjoner og gjør barn trygge på seg selv og bedre rustet til å møte livet på godt og vondt. Koshish løfter frem situasjonen til psykisk syke og legger press på myndighetene for å få dem til å handle og investere i mental helse. På Koshish sitt «Transit home» blir psykotiske som gjerne har sittet innelåst i bur eller bodd på gaten, gitt varm og god omsorg og profesjonell medisinsk behandling. Traffickingofre får en ny start på Higher Ground og pastorer får lære sjelesorg på ressurssenteret Bethesda – for å nevne noe..

For viktig til å overlates til psykiatere og psykologer alene
Noe av det som sitter sterkest igjen etter turen er det som nå skjer på landsbygda i Nepal. Vår samarbeidsorganisasjon United Mission to Nepal er involvert i et spennende nybrottsarbeid for å bringe mental helse ut til folk flest. «Barfotleger» ute på helsepostene på landsbygda i noen utvalgte områder har fått opplæring i å kunne oppdage og behandle vanlige psykiske lidelser som angst, depresjon og psykose. Er det forsvarlig å overlate utredning og foreskrivning av antipsykotika og antidepressiva til personer som ikke er leger og bare har helt basal trening? JA, sier verdens helseorganisasjon i deres «Mental Health Gap action plan». Etter å ha sett prosjektet er jeg imponert over hva som er mulig å få til med små ressurser. Dette gir virkelig håp for fremtiden. Mental helse er altfor viktig til å overlates til psykiatere og psykologer alene. Gjør vi det, vil ikke flertallet i fattige land kunne ha tilgang til hjelp i uoverskuelig fremtid.

Hadde fått livet tilbake
Det var flott å høre i landsbyen om den psykotiske som hadde fått livet tilbake etter å ha fått behandling. Det gjorde at flere turte å komme med sine vansker, de hadde sett at det var hjelp å få. For helsearbeiderne vi snakket med var det tydelig at opplæringen de hadde fått, hadde snudd helt om på synet deres på psykisk syke. Nå hadde de selv fått erfare at det nytter å hjelpe og en helt ny forståelse av lidelsene den syke går igjennom. «Nå prøver jeg å sette meg i den andre personen sine sko», sa en av dem.
Pasienter og pårørende får også tilbud om å samles i gruppe for å lære mer om hvordan man kan leve med psykiske vansker og støtte hverandre. Ved den ene helseposten har de til og med bygd et eget rom til dette.

Må tenke nytt
Dr. Vikram Patel, en av verdenslederne på global mental helse, sier vi trenger å tenke nytt om mental helse i fattige land. Behandlingen av mentale helsevansker har i mange land vært sterkt medisinfokusert, høyspesialisert og behandlingen ofte gitt i kostbare institusjoner. Det har vært brukt et språk som ofte har fremmedgjort dem man ønsket å hjelpe. Personlige og lokale ressurser i nærmiljøet har ikke blitt tatt i bruk i stor nok grad. Den eneste måten mental helse kan nå ut til folk flest er igjennom primærhelsetjenesten. Dr. Patel oppfordrer til å omdefinere såkalte «ressursfattige samfunn» til å bli «ressursrike samfunn». For der er virkelig ikke noe samfunn på jorden som ikke har rikelig med mennesker som er i stand til å gi omsorg til de med psykiske vansker.

Det positive med å starte mental helsearbeid fra bunnen, er at Nepal ikke trenger å gjenta alle de feilene vi har gjort i Vesten. Like viktig som behandling, er forebygging. En viktig bestanddel her er det å skape et varmt og inkluderende samfunn med trygge og gode oppvekstsvilkår for barn. I behandlingen må en se hele mennesket, bygge videre på ressursene som finnes i familien og lokalsamfunnet og ikke bare dele ut piller. Det er utrolig flott og spennende at HimalPartner med dette arbeidet på en så konkret måte får være med å bringe lys og håp inn i menneskers liv.