Migrantarbeiderens lodd i livet 

I våre sammenhenger snakker vi ofte om at unge kvinner dominerer selvmordsstatistikken i Nepal. Lite snakker vi om menn. La oss snakke om migrantarbeideren. 

Arbeid og identitet 

Fravær av arbeid gir tap av både identitet og mening. Fenomenet finnes i både rike og fattige land, men i fattige land har man ikke det samme sikkerhetsnettet når ting går galt. Stigmaet og sorgen knyttet til lediggang, er derimot likt i de fleste sammenhenger. 

Menn i Nepal opplever i tillegg press om å ha en inntekt som skal forsørge opp til flere familiemedlemmer. Til tider kan hele storfamilien ha forventninger om at penger sendes hjem. Uteblir dette, blir det vanskelig å se sin familie i øynene igjen. Det kan oppleves som et svik mot de nærmeste, og det i seg selv er et stort fall for en ung mann. 

I dette nummeret kan du lese om “Sagar”, mannen som fikk hjelp av Koshish etter å ha strevd med depresjon og selvmordstanker. Problemene oppsto da han som ung reiste til Malaysia for å jobbe. Målet var å sende penger hjem til familien i Nepal. Da dette ikke ble så enkelt som han trodde, ble presset for hardt. 

Fattigdomsperspektivet 

Psykisk helse i et fattigdomsperspektiv kan handle om forskjeller mellom fattige og rike land. Likefullt kan det handle om forskjeller mellom rike og fattige innad i landet. Migranter som reiser ut av Nepal, er ikke en ensartet gruppe. Mens middelklassens og de rikes barn får mulighet til å studere i vestlige land, er det de fattiges barn som reiser for å bli arbeidere i land som Malaysia, Dubai og Qatar. Det dreier seg ikke bare om et liv i hardt og underbetalt arbeid, men også i ensomhet.  

Nepal er et fellesskapsorientert land, der storfamilie, landsbybeboere og eventuelle menigheter kan ha stor betydning for et menneske. Når hele dette fellesskapet uteblir, er det lett å føle seg helt alene. Dette er grunnen til at flere av våre partnere har et fokus på nettopp migrantarbeidere, blant annet sjelesorgsenteret Bethesda i Phokara.  

Forebygging 

I Norge har vi tradisjonelt hatt et syn på mental helse og funksjonsnedsettelse fra et helseperspektiv. Da vektlegges ofte terapi og annen type helsehjelp, men sjeldnere snakker vi om forebygging og tiltak som kan gjøre hverdagen til den syke lettere. Dette gjenspeiles også i bistandspolitikken i vårt land, og der har vi hele tiden vært en motstemme. 

Mental helse-arbeidet omtales ofte i prosjekter der terapi, helsehjelp og foreldreveiledning er i fokus. Foreldreveiledning er et langsiktig arbeid som handler om å bevare en sunn psykisk folkehelse. Ligger fokuset derimot på terapi og helsehjelp, er skaden allerede skjedd.  

Vi vet at fravær av arbeid øker risiko for psykiske lidelser som depresjon og selvmordstanker. Derfor kan man i alle høyeste grad si at våre entreprenørprosjekter kan være godt for den mental helsen i det lange løp. Alt henger egentlig sammen. Det livsviktige arbeidet må på plass!