Kvinnedagen minner oss hvert år om at kampen for rettigheter, verdighet og like muligheter ikke er ferdig. Når debatten etter avsløringene rundt Epstein, Rød-Larsen og IPI nå brukes som argument for å kutte i norsk bistand, rammer det særlig de som har minst makt fra før – og altfor ofte er det kvinner og jenter.
Skrevet av Bjarte Birkeland, generalsekretær i HimalPartner
Mistillit er forståelig når maktmisbruk og uetiske koblinger avsløres. Men å la enkeltsaker bli premiss for å bygge ned hele bistandsfeltet, er å trekke en feil konklusjon. Problemet er ikke bistand som verktøy – problemet er sviktende kontroll og manglende integritet i enkelte institusjoner. Det finnes ingen grunn til at dette skal rokke ved grunnoppdraget om solidaritet med mennesker som lever under helt andre forhold enn oss.
HimalPartner har i mer enn 60 år samarbeidet tett med lokale partnere i Himalaya-regionen. Vi ser hver dag hvordan langsiktig, verdibasert bistand endrer liv – spesielt for kvinner: Når mødregrupper organiserer seg og blir en stemme i lokalsamfunnet, når jenter får beskyttelse og utdanning, når familier får støtte i psykiske kriser, og når lokalt sivilsamfunn står sterkere. Dette er arbeid som ikke er styrt av nettverk, prestisje eller politiske skifter – men av menneskeverd, rettigheter og fellesskap.
Verden trenger ikke mindre bistand.
Det vi trenger nå er ikke bistandskutt, men en klarere retning. Når norsk bistand i økende grad begrunnes gjennom egeninteresse eller sikkerhetspolitiske hensyn, mister vi noe av ryggraden som alltid har kjennetegnet vårt internasjonale engasjement. Vi må forvalte midlene ansvarlig – men samtidig huske hvorfor bistand finnes: For å bekjempe fattigdom, urett og sårbarhet der de rammer hardest, og for å gi kvinner og jenter muligheten til å leve frie, trygge og verdige liv.
En rettighetsbasert utviklingspolitikk er ikke naiv idealisme. Den er realistisk. Stabilitet bygges nedenfra – gjennom utdanning, helsetjenester, beskyttelse av sivile og gjennom styrkede lokalsamfunn. Når rettsstater bryter sammen og autoritære krefter vokser, er det kvinner som rammes først og hardest. Å møte dette krever en tydelig kurs, ikke skiftende prioriteringer etter hva som gagner oss her hjemme.
Norsk utviklingspolitikk står nå ved et veiskille. Spørsmålet er om vi vil styre etter kortsiktige hensyn, eller om vi fortsatt vil la solidaritet og menneskerettigheter være kompasset.
Vi mener svaret bør være klart: Verden trenger ikke mindre bistand. Den trenger mer tydelig, ansvarlig og verdibasert bistand som setter rettigheter og menneskeverd i sentrum. Det er slik Norge kan bidra til håp, rettferdighet og fred.
Skrevet av Bjarte Birkeland, generalsekretær i HimalPartner
