Litt om hjemmearbeidet i denne perioden: Ansvaret for å administrere arbeidet falt stort sett på styreleder, og ”hovedkontoret” befant seg stort sett hos denne. Fast sekretær fra 1954 – 58 var Gunnar Selvik. Deretter overtar Monrad Ulveseter etter sin hjemkomst fra India, men fungerer stort sett som reisesekretær. Utgangspunktet er Bergen, hvor styreleder, Konrad Alvheim bor. Fra 1962 overtar Andreas Westborg som styreleder, og hovedkvarteret blir fra nå av Oslo. En får etter hvert et separat kontor, men bare med litt deltidshjelp. I midten av 1960-årene er dugnadsinnsatsen på topp, med pakking og utsendelse av utstyr til Butwal. Flere ble varig knyttet til misjonen, både i arbeidet ute og hjemme som en følge av dette. Arbeidet og antall utsendinger øker, og med det presset på administrasjonen av virksomheten. I 1969 får misjonen endelig fast sekretær igjen, pensjonert Frelsesarmeoffiser Johs. Kristiansen, som virker til 1979. Deretter kom Asbjørn Voreland hjem fra Nepal og fungerte i perioden 1979 til 1984.  Fra 1984 til 1999 overtar så Einar Kippenes som generalsekretær, og i 2000 er Grethe Raddum på plass.

Fjerde etappe er Tibetmisjonens orientering fra Nepal og videre utover i det Tibetansk – Buddhistiske området, med særlig vekt på de tibetanske områdene i Kina. Riktignok ble det som en del av virksomheten i Nepal, spesielt i tidsrommet 1967 – 77, drevet et arbeid blant tibetanske flyktninger i Amp Pipal og Phokara. Men først i 1989 reiser den første språkstudent, Reidun Haugen (nå: Dalseth), til Chengdu, med blikket videre rettet mot Tibet. Vi kan si at fjerde etappe begynner med dette. Samtidig blir Tibetmisjonen medlem av paraplyorganisasjonen Friends of China (FOC), og i 1990 blir Asbjørn Voreland leder av Christian Asian Fellowship (CAF) som retter seg mot de samme områder. Fra 1995 er Tibetmisjonen i arbeid inne i Lhasa, og etter en noe lang modningstid, fra 1992, starter et arbeid i Tuva i 98.

Femte etappe kan vi kalle perioden «Fra eget arbeid til støtte av lokale partnere». Nepalske menigheter ble etablert etter landet erklærte religionsfrihet i 1990. Misjon er fortsatt tilbakeholden med direktestøtte til menigheter. Nepals selvråderett står fortsatt høyt og UMN blir ansvaliggjort på den opprinnelige avtalen om å overlate arbeid til lokal hender. En krevende prosess. UMNs egen strategi blir fra da av å styrke og jobbe gjennom lokale partnere på landsbyda. Samtidig etableres en del kristne frivillige organisasjoner, og etter hvert støtter HimalPartner også organisasjoner utenfor UMN og vi velger bevisst å støtte både kristne og ikke kristne organisasjoner. Dette inkluderer et stort og viktig samarbeid med etablering av Kathmandu University (KU) i samarbeid med nøkkelpersoner ved NTNU. Selskapene innenfor vannkraftindustrien blir også overlatt med vekslende erfaring til lokale eiere og UMN avslutter dette engasjementet. Stiftelsen Hjelp til Selvhjelp blir etablert som en egen enhet i HimalPartner med overskuddsmidler fra Jimruk kraftutbyggingene for å ivareta de fortsatte forpliktelsene. Dette arbeidet lever delvis på siden av organisasjonen ellers. I 2000 etablerer Statkraft seg i Nepal og overtar ideene fra våre ingeniører om et 60 MW kraftanlegg i Kimti. Flere tidligere utsendinger ble ansatt av Statkraft og det var nært samarbeid. I denne perioden skrives flere bøker om HimalPartner. (Her må det lages link til der bøkene er omtalt)  I perioden utvides arbeidet i de tibetanske områdene i Kina. Man ser på mulighetene for å benytte erfaringene fra Nepal i disse områdene – innenfor samfunnsutvikling, helseprosjekt og vannkraft. Men etter OL i 2008 strammes det igjen inn i Kina og prosjektarbeid vanskeliggjøres igjen til kun noen få partnere.

Sjette etappe er perioden vi kjenner på kallet i å «Fortsette å være «liten og nyskapende»». De historiske verdiene blir blankpusset for å møte en ny tid og verdiene «nær, nyskapende og nøktern» blir viktige premisser for arbeidet. Heidi Westborg Steel overtar som generalsekretær i 2009 med Tore Skeie og Reidun Dalseth som de første landkoordinatorene i Nepal og for Kina – stasjonert i Thailand. Restriksjonene i Kina øker i perioden. Det er mer kommunikasjonen hjemme og ute ved e-post og skype. Kravene til prosjektstyring og dokumentasjon øker merkbart i perioden. Gjennom utsendingenes språk- og kulturkompetanse, har vi fortsatt nærhet til behovene.

Det nye nå er at vi hører at folk sliter mentalt – og vi oppdager at vi har særegen kompetanse i egen organisasjon som skaper et nytt satsningsområde. I Nepal får vi være med å løfte allerede eksisterende organisasjoner. Vi får bidra til samarbeid. Partnere i Nepal arrangerer i 2018 konferansen, «Together for Mental Health». I Norge engasjerer flere organisasjoner seg med etter en konferanse i 2018.

Jordskjelvet og blokaden mot India i 2015 rokket både land og folk - og oss i HimalPartner. Det preget arbeidet i mange år.

Arbeidet i Kina viser varige spor på flere plan, på tross av at det etter 2010 blir mer restriktivt og vi hverken får sende folk eller penger. Vi holder kontakt med vårt lokale nettverk – der vi utvikler et mer likeverdige partnerskap med studieturer til Norge og gjennom støtte på nye måter.  

Det utvikles i perioden flere synergier mellom HimalPartner og næringsvirksomheten gjennom Stiftelsen Hjelp til Selvhjelp (SHS). Det tekniske engasjementet løftes gjennom et prosjekt for å oppgradering av Butwal Technical Institute (BTI). SHS får daglig leder. Aktiviteten øker  gjennom det mekaniske verkstedet Nepal Hydro Electric (NHE), gjennom visjoner om turbinproduksjon og etablering av et entreprenørstøtteprogram (Small Scale Enterprise Support Initiativ (SESI).

I denne perioden skifter organisasjonen navn til HimalPartner – der «himal» betyr snødekte fjell og er et navn som er enklere å bære i våre forskjellige arbeidsområder.

HimalPartner har en fast men liten stab. Den trygge økonomiske basen ble i stor grad investert i utsendinger og arbeidet i de tibetanske områdene. Den siste etappen har base økonomien vært sakte oppadgående, men alltid sårbar. HimalPartner møter etter vannkrafthistorien stort sett høy anerkjennelse i det norske offentlighet. Tilsvarende er det blitt lagt merke til at HimalPartner har løftet mental helse. Samarbeidet Menighet og Misjon (SMM) ble etablert i 1994 og har vært et viktig bidrag til å sikre at misjon har kunnet utvikle seg i samfunnet inn i en ny tid. Gjennom SMM har HimalPartner vært en viktig bidragsyter til å vise en tradisjonelt annerledes misjon tuftet på definisjonen om misjon gjennom ord, handling og nærvær.