Jesus sier til henne: Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør. Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette?
Johannes 11,25–26
I år hadde jeg privilegiet av å delta på en av de mest minneverdige påskefeiringene i Nepal. Over hele Katmandudalen holder kristne menigheter i hevd en vakker tradisjon: å samles i kirkene allerede klokken fem eller seks om morgenen til soloppgangsgudstjeneste. I de stille, gyldne morgentimene kommer de troende sammen for å feire Jesu Kristi oppstandelse, og tilbringer tid i bønn, lovsang og feiring av seieren.
I år var den opprinnelige planen min ganske annerledes. Jeg hadde sett frem til en fjelltur til Pokhara og forestilt meg en rolig påske omgitt av natur. Men etter hvert som nyheten spredte seg om at årets påskerally ville bli ekstra stort, med flere deltakere og mer livlige feiringer enn vanlig, begynte jeg å tenke meg om. I siste liten valgte jeg å avlyse turen.
Som alltid var soloppgangsgudstjenesten arrangert av Crossway Church i Ekantakuna (Kathmandu) dypt oppløftende. Troende i alle aldre – ungdommer og barn – samlet seg med plakater og bannere i hendene og sang gledelig seierssalmer, akkompagnert av gitarer og høyttalere. Atmosfæren var fylt av energi, glede og hengivenhet.
Etter bare fem minutters gange ut i gatene begynte vi også å møte grupper fra andre kirker, som sluttet seg til med samme ånd – syngende, ropende og feirende sammen. I dette øyeblikket hvilte en sterk følelse av enhet i luften, mens stemmene rundt oss forkynte: «Jesus er oppstanden!» og «Graven er tom!» Det var en mektig påminnelse om delt tro og felles glede.
Store deler av gatene var fylt av kristne, og mange stoppet opp for å se oss synge. Noen spurte hva som foregikk og hvorfor vi feiret. Det tok vi som en anledning til å dele evangeliet og forklare den egentlige betydningen av påsken. Trafikken var også bemerkelsesverdig samarbeidsvillig, til tross for den store folkemengden.
Den store påskefeiringen ble holdt på Dashrath Rangasala stadion, et av de største stadionene i Nepal. Fra klokken ni om morgenen strømmet kristne fra hele Katmandudalen til programmet. Da kirkegjengen min og jeg kom inn på stadion, ble vi slått av synet av den enorme folkemengden – nesten alle setene var fylt.
Midt på stadion sto en stor scene med kor og lovsangsledere. Da lovsangen begynte og mer enn 8 000 mennesker sang sammen, kunne jeg ikke unngå å tenke: Kan dette være slik himmelen føles? Arrangementet varte i rundt to timer og ble avsluttet med at ballonger ble sluppet opp i luften, merket med bibelordet Johannes 11,25–26.
Dette er trolig første gang et nasjonalt, ledende mediehus har rapportert om påskefeiringen i Nepal. For et privilegium det var å få være en del av denne feiringen. Gud gjør store ting i dette landet. La oss be for landets fremgang, og for at hver kristen må bli fylt med iver etter å tjene nasjonen for vår Herre. Det er tid for at landet anerkjenner at den kristne tilstedeværelsen i Nepal er stor – og at vi ønsker å tjene landet vårt.
Tekst og bilder: Sangam Budhathoki
