På vent

 

«Gud står aldri på vent. Gud er alltid her og nå.» Dette var de siste ordene i Erland Grøtbergs andakt i Vårt Land den 26. april. Ett år tidligere opplevde jeg det som han skriver om i andakten. Foto: UMN.

«Noen ganger oppleves det som om livet står på vent. Noen ganger stopper livet helt opp. Vi rammes av krise, overmannes av sorg eller lammes av sjokk.» Grøtberg antyder at en naturlig reaksjon når krisen rammer, er å forsvinne inn i sin egen tidløse boble for å bearbeide det hele.

Det store jordskjelvet var ventet
Jeg vil aldri glemme 25. og 26. april i 2015. Vi visste at et stort jordskjelv kunne ramme Nepal når som helst, men da det kom, var det helt grusomt. Den lørdagen og søndagen var det full aktivitet på HimalPartners kontor for å få satt i gang innsamlinger, kontakte utsendinger og partnere, svare på henvendelser fra folk som var bekymret og fra massemedia. Den «tidløse boblen» var et fristende, men ikke aktuelt alternativ.

Smerte og nød som angikk alle
For dem som sto midt i det var det mye verre. De hadde stått opp en lørdag morgen. Mange var i basaren, andre i kirken da katastrofen rammet. Plutselig var alle i Nepal omgitt av smerte og nød, uavhengig av sosial status og hudfarge. Alle hadde sine egne traumer og etterskjelvene bare fortsatte. Noen gikk inn i sin boble uten å ha noe valg, mens mange, mange fortsatte å hjelpe og lindre nød, de første dagene og mange dager og uker framover.

Heltene var folket selv
Norske medier løftet ubehjelpelig fram norske redningshunder og hjelpemannskaper som hadde snudd på hælen for å komme til hjelp. Men de virkelige heltene i Nepal var og er folket selv. Alle som hadde mulighet hjalp til. Lokalsamfunn mobiliserte. Kirkene mobiliserte. Ungdomsgrupper mobiliserte. Samtidig sto deres egne liv på vent. Snart kunne en midt i det fortvilte merke snev av håp og drøm om normalitet. På murveggene sto det skrevet #WeWillRaiseAgain.

Gud er ikke fraværende
Ett år etter sitter jeg trygt i Oslo, langt vekk fra etterskjelvene og bølgeblikk-skurene. Livet stoppet opp og sto på vent noen dager og uker for et år siden. Når livet plutselig blir satt «på vent», oppleves Gud sjelden nær, skriver andaktsskribenten. Men da er det kanskje vi, og ikke Gud som er fraværende. Gud står aldri på vent. Gud er alltid her og nå.

Terje Holmedahl
Redaktør/informasjonsleder