Reisebrev fra tur til India og Nepal 

I mars 2025 var 21 elever og en lærer fra Ålesund Folkehøyskole på studietur til India og Nepal. Det ble en tur med sterke inntrykk. 

Tekst: Bjørn Ødegaard 

Foto: Per Strøm 

Elevene fra folkehøyskolen var sjokkert da de fikk møte den tidligere sex-slaven Anjali Tamang. I Pashupati var de forundret over åpen kremering ved ei forurensa elv. I Butwal møtte de industri som var startet av Hoftun. Mye satte dype spor i elevene, på godt og vondt disse dagene. 

HimalayaReiser guidet turen. Vi åpnet dører til Østens mystikk og Himalayas fjell, men også til prosjekter som Tansen sykehus, Andikhola kraftverket, Bethesda og lærerskolen ECEC. Men de nære møtene med nepalere gjorde sterkest inntrykk. Elevene undret seg over et land med slavesalg og lave lønninger. De så sammenhenger, men hvordan kunne de selge 13 000 jenter hvert år til bordeller i India? Der var mange spørsmål og sterke historier. Anjali Tamang fortalte dem at hun ble solgt som 11 åring og holdt fanget i flere år i tenårene, inntil hun klarte å rømme. Nå hadde hun startet egen barneskole i fjellene. Historia satte seg fast i hjerte, tanker og sinn. Tårene var vanskelig å holde tilbake. 

Jeg forklarte om levesett, religioner og tradisjoner. Spesielt hadde elevene mange spørsmål rundt kastevesenet, og om jentenes manglende rettigheter og muligheter.  

På den lange fjellturen til ABC kom vi tett på våre 12 bærere og våre lokale guider. I åtte dager fikk elevene se dem tjene penger 
ved å bære utstyret vårt helt opp til 4200 moh. Flere bærere var høykaster med egen snor som viste deres høye status, noen var fra enkle buddhistiske fjellstammer og en bærer var kasteløs. Alle kunne litt engelsk, slik fikk vi kontakt. Men dypere refleksjoner og følelser kom mest på norsk på kveldene. Det var godt å kunne dele tanker. Siste dagen i høyfjellet hadde vi en felles fest, der vi sang, danset og brukte egen dansestil. Gjennom rytmer, pardans og mye smil viste alle åpenhet og raushet. Dette var veldig meningsfullt og sterkt, sa elevene flere ganger etterpå. Latter, dans og musikk forenet oss.  

Som vanlig ordnet Buddhi all logistikken. Han kom personlig til New Delhi og tok hånd om organiseringa fra første stund. I Delhi tok han oss med på i små sykkeldrosjer i smale smågater. Luktene, lydene og kaoset var spennende. Men erfarne syklister håndterte disse doningene, så vi gikk akkurat klar av folk, trapper og biler med noen millimeter. 

I Sikhenes tempel kokte og delte de ut gratis mat til alle som trengte et måltid. Vi måtte ha på oss spesielle hatter og frakker, da kom vi helt inn på kjøkkenet der de kuttet, kokte og stekte tonnevis med mat. Et sterkt sosialt og frivillig arbeid, utført av mange hundre hengivende medarbeidere, så ingen gikk sultne derifra. Dette skjedde hver uke. 

I India var det selvfølgelig Taj Mahal palasset som fascinerte mest. Alle hadde sett bygningene på flotte postkort, men ved soloppgang stod vi ansikt til ansikt med dette verdensberømte gravkammeret i skinnende marmor. Der var lange køer, og omsider kom vi helt inn, og fikk sett helligdommen fra innsiden. Vi ble bergtatt.   

Buddhi og svigersønnen Allan la alt til rette på hele turen. Vi vandret sammen med dem hver dag, – fikk god kontakt, mye hjelp og vi fikk besøke skolen de driver for 950 elever. De norske elevene gav skolen flere brukte laptopper. Det fikk også andre prosjekter. Da kan undervisning, administrasjon og regnskap videreutvikles i prosjektene. For elevene var det kjekt å kunne bidra til framgang og utvikling i Nepal. Å bare komme som turist, er ikke det samme som å kunne bidra, og skape mer effektive og bærekraftige institusjoner. Dette var vinn-vinn for alle parter.  

Elevene var også glad for å se at vår yrkesmisjon hadde bygd opp industri, sykehus og skoler. De fikk høre Madav Pande vise fram, og fortelle levende, fra den første tida da Ingeborg Skjervheim og Odd Hoftun kom til Nepal på 50-tallet. Resultatene fra deres arbeid var tydelig. Elevene gikk langs irrigasjonsanlegget i Andhikhola som skaffer vann til å dyrke mye mat, og de så dypt ned i sjakta der kraftverket fra Mesna i Lillehammer stod. Det store anlegget skaffer elektrisitet og småindustri til nærmere 200 000 mennesker. Men likevel var det møtene med lokalbefolkningen som gjorde aller størst inntrykk. De kommer aldri til å glemme mange av ansiktene, og de personlige historiene deres.  

Ålesund Folkehøyskole var så fornøyd at de har bestilt ny tur til India og Nepal neste år. Da må vi få lært opp Mathias Hagen som blir HimalayaReiser sin nye guide. Buddhi er i full gang med å planlegge. 

Bilder fra India

Bilder fra Nepal