Skjemmes vi av misjon?
Det ante jeg ikke, sa statsminister Erna Solberg etter å ha hørt om professor Robert Woodberrys forskning. Hun var med på den store reformasjonsmarkeringen i Bergen. (Faksimile fra Dagen)
Generalsekretær Heidi Westborg Steel hadde en kronikk i Dagen fredag den 31. mars.
Hva var det statsministeren ikke visste? – At man faktisk kan påvise sammenheng mellom misjon og demokrati. At man kan se signifikant sammenheng mellom stedene der protestantisk misjon har vært og der det i dag er høy utdanningsrate, kvinner har en mer frigjort stilling, barnedødeligheten er lav og folk har en rimelig grad av selvbestemmelse.
Journalist Asbjørn Kristoffersen sa selv på seminaret i Bergen at han heller ikke visste. Under overskriften «Misjonærar som demokratiets sendebod» skriver han en kronikk i Bergens tidende om temaet. Robert Woodberry er amerikansk professor i sosiologi og har jobbet i mange år ut fra en hypotese at demokrati kunne eksporteres. Protestantiske land i Vesten utmerker seg ved stabile, demokratiske styresett. For å granske en mulig sammenheng mellom protestantisme og demokrati, undersøkte Woodberry effektene av protestantisk misjon. Med de metodene han hadde brukt, mente han å kunne påvise, historisk og statistisk, at protestantiske misjonærer har vært sterkt medvirkende til oppkomsten og spredningen av stabilt demokrati, verden rundt. Det viktigste var misjonsmetodene i protestantisk misjon på 18- og 1900-tallet, med vekt på utdanning, trykkekunst og mobilisering. Alle skulle lære å lese i Bibelen, fattige som rike, kvinner som menn. Hele folket fikk et løft og tilgang til kunnskap.
Misjonsskeptikere finnes både i og utenfor kristne miljøer. Noe er begrunnet, men mye er mangel på kunnskap. Misjon er rett og slett markedsføringsstrategien Jesus gav oss. Markedsføring før telefonselgere og reklamefolk dukket opp, – med den Hellige Ånd som en usynlig kraft mellom mennesker. Misjonsoppdraget er gitt alle, – også oss i Norge. Dåpstallene vil ikke øke av fancy markedsføring fra Kirken, heller ikke av kule trosopplæringstiltak. De er avhengig av at min nabo synes det er ok å komme til kirken med sine barn. Uten at vi er flere som ser oss selv som redskap for Gud i verden og er «misjonærer» i våre nærmiljø på like mange forskjellige måter som vi selv er forskjellige, vil ikke dåpstallene øke eller flere våge å kalle seg kristne.
Nå vet statsministeren at misjon har fremmet demokrati, en av hennes fremste verdier. Gjennom Robert Woodberry vet vi alle at vi ikke har noen grunn til å skjems av misjon. Det vi kanskje kan skjems over, er at vi alle faller i grøfter – enten går vi foran Gud og vil vise hvor mange «vi har frelst» eller vi er så blyge for trosuttrykk i omgivelsene våre at vi ikke deler noe av det kjæreste vi har.
Heidi Westborg Steel, Generalsekretær HimalPartner