Bimala er grei jente!
Helt fra tidlig barndom har Bimala vært et forsømt barn. Omgivelsene var ikke gode for et lite barn. Moren var mentalt syk og søsteren hadde nedsatt funksjonsevne. Både Bimala og søsteren fant sin plass på dagsenteret «Håpets senter». Illustrasjon fra «Håpets senter»: Mariann Aspenes Tepu.
Tekst: ABBS / Terje Holmedahl – Foto: ABBS
«Håpets senter» er et dagsenter for barn med nedsatt funksjonsevne rett utenfor Katmandu. Det er en nasjonal kristen organisasjon som driver senteret. Dagsenteret fyller et stort behov, for det er ikke mange alternativer i Nepal. Dessuten er det svært skambelagt å ha et funksjonshemmet barn, da dette tradisjonelt blir sett på som en guddommelig straff.
Senteret ble til etter at familien Voreland fikk en funksjonshemmet datter og gav en hjelper opplæring til å ta seg av deres Marianne. Dette ble begynnelsen på et arbeid for også å gi nepalske barn med nedsatt funksjonsevne et tilpasset tilbud om opplæring og trening. HimalPartner gir noe støtte til senteret, som en del av satsingen på mental helse.
De ansatte er opptatt av at alle barn kan lære noe og mange trenger litt ekstra hjelp for å hente ut sitt potensial. Ungene trives veldig godt og det skjer store forandringer med dem.
Tilpasningsvansker
Før Bimala kom til «Håpets senter» hadde hun gått litt i vanlig skole, men hun klarte ikke å tilpasse seg der. Hun likte ikke å leke med de andre barna. Hun hadde alvorlige lærevansker og lærerne hadde liten forståelse av hva som var problemene hennes. Derfor ble hun snart tatt ut av skolen igjen. Det er to år siden hun kom til «Håpets senter». Før hun kom dit, oppførte hun seg litt merkelig. Hun adlød ingen, hun strevde med å føre en vanlig samtale og kunne plutselig bli sint eller sette i å gråte uten at andre forsto noen grunn for det. Hun var ikke i stand til å være med i aktiviteter eller lek sammen med andre.
Store forandringer
Nå har hun forandret seg mye. Hun omgås andre barn på en god måte og viser god framgang med lesing og skriving. Bimala kan gjøre praktisk arbeid som å vaske og gjøre reint. Hun klarer til og med å finne ut hvilke klær som passer å ha på seg ut fra været.
Når lærerne hennes på «Håpets senter» så hvordan hun utviklet seg, tenkte de hun kunne prøve seg i vanlig skole igjen. Det var med stor spenning de la til rette for det for et halvt år siden. Det går bra! Lærerne håper at hun kan oppleve trygghet på skolen og få den støtte og hjelp hun trenger for å klare seg i livet.