Det dreier seg om menneskeverd

Går du i en nepalsk landsby og snakker med fattige om hva de trenger mest, vil svaret svært ofte være «jeg trenger arbeid og en bedre inntekt.»

Foto: Pål Brenne og Magne Raknes

Har du penger, kan du betale for bøker og uniform så barna kan gå på skolen. Du kan betale legen og kjøpe medisiner. Og den som har penger å forsørge familien med, bevarer sin plass i samfunnet og sitt menneskeverd.

Samfunnet sørger ikke for godene
I Norge får familien skole, helsetjenester og rettigheter uavhengig av om familiens forsørger har arbeid eller ikke. Det nepalske samfunnet sørger ikke for alle disse godene for folk. Fattigdom og mangel på menneskeverd kan gå så langt at du i fortvilelsen ikke ser noen annen løsning enn å selge ditt barn. Det samme var jo tilfellet også i Norge på Hans Nilsen Hauges tid opp til midten av det nittende århundret.

Jon Westborg (bildet), frivillig arbeider i HimalPartner Holding, har arbeidet med utvikling og diplomati i regionen store deler av sitt liv. Han har lagt ned mange timer i å forberede HimalPartners støtteprogram for smågründere.
– Hvorfor smågründere eller små entreprenører?
– Fordi de kan skape arbeidsplasser for seg selv og andre.
Hensikten med programmet er å bidra til at det skapes arbeidsplasser for den fattige del av befolkningen i Nepal. Smågründerne, menn og kvinner, er de som skaper de fleste og rimeligste arbeidsplassene, slik også i Nepal. Mange har både evner og pågangsmot, men får aldri sjansen til utdannelse, sier Jon Westborg. Det er litt sånn som generasjonen som var unge i mellomkrigstida i Norge. Mange ble dyktige forretningsfolk og ledere, på tross av at de manglet formell utdanning. I Nepal er det mange som befinner seg i en lignende situasjon. Dersom de kan utnytte sitt talent til å sikre seg et utkomme for seg og sine er det til gagn for hele samfunnet. Enda bedre blir det om de klarer seg så bra at de kan ansette andre med en akseptabel lønn etter nepalske forhold. Det bidrar til fordeling av resultatet av de talenter de har fått.

De trenger kapital
Gründerne kan ha både ideer og markeder, men mangler ofte penger. De kan ikke tilby banker og finansinstitusjoner nødvendig sikkerhet eller kausjon for å få lån. HimalPartner ønsker å gi disse gründerne mulighet til å utvide sine eksisterende eller starte nye bedrifter ved nettopp å gi dem lån, ikke gaver. Lån kan gjøre det mulig for dem både å gi seg selv et utkomme og å skape arbeid for andre.

I Nepal, som i Norge, er det risikabelt å være gründer. Det er ikke så sjelden at en gründer må forsøke seg både en og to ganger før de lykkes. Dette er en risiko som långiveren også må ta. Erfaringene viser imidlertid at dersom långiveren er villig til å restrukturere og refinansiere i slike situasjoner, er smågründerne forbausende flinke til å betale tilbake det de skylder, langt flinkere enn rike låntagere.

De trenger støtte, men ikke «bedrevitere»
– Grunnen til at en gründer feiler kan være at de egentlig trenger mer informasjon, kunnskap, veiledning, eller ny teknologi, sier Westborg. Slikt bør programmet også kunne bidra med, på gründerens premisser. Det er deres bedrifter, og det er de som tar risikoen, med egne og lånte penger, med sin tid og arbeidskraft. Gründeren selv må sitte i førersetet og få det hun/han vet de trenger, ikke hva noen «bedrevitere» skulle mene de trenger. For å lykkes, må gründeren selv være med og betale en del av det slik assistanse koster. Da tilsier erfaringen at de som skal gi støtten blir flinkere til å lytte til hva gründerne sier, utbyttet for gründeren blir bedre, og de er mer enn villig til å dele på kostnadene for slike kurs, samtaler, eller lignende.

Hvorfor lån og renter – ikke gaver?
– Entreprenørstøtte-programmet vil gi folk kapital, lån med en rente som tilsvarer det som er normalt for landet. Renten må dekke kostnadene for å skaffe gründeren lånet, inflasjon, og en mindre profitt, ellers forsvinner kapitalen og det er ingenting igjen til «den neste i køen». Prosjekter som har villet være «fattigdomsvennlige», har forsøkt å gi lån med unormalt lave renter. Det de har opplevd er at utlånskapitalen gradvis fordunster. Først fordi långiveren, for å forfordele rettferdig, har måtte lage kompliserte systemer slik at lånene går til de fattigste. Det betyr mer byråkrati og mer kostnader. Smågründere ikke har tid til å vente i måneder på å få sine søknader innvilget. På tross av at det finnes mange ideelle finansinstitusjoner i Nepal viser FN at 65 % av gründerne velger å gå til tradisjonelle pengeutlånere og betale opp til 50 % rente.
HimalPartner Holding ser det derfor som viktig at en gründer får lån til en normal rente for den type lån de søker etter, – og det kan de greie.

Hardest ut over de dårligst stilte
Naturkatastrofer som sykloner og jordskjelv rammer både fattige og rike, skoler og industri. Men det går likevel hardest ut over de dårligst stilt. Dette gjelder også for gründere. Når jordskjelvkatastrofen rammet Nepal nå, var det nok mange små entreprenører som fikk store tap. De hadde kanskje et produksjonslager i en kjeller eller i ei enkel jordhytte. De er lite bestandig mot et jordskjelv. Og når jordras kom i etterkant, ble kanskje både produksjonslokaler, lager og verktøy tatt med ned i grunnen. Men lån og gjeld må betales tilbake. Dette gjelder mennesker som har drevet en bedrift, som har et marked, som har hatt ideer og tanker om videre drift. De har bedre mulighet for å lykkes enn de fleste.

HimalPartner Holding prøver derfor å finne måter vi kan hjelpe de som ble rammet. Dessverre har vi enda ikke på plass den finansinstitusjonen man må ha for å kunne låne ut penger i Nepal. Vi leter derfor for tiden etter eksisterende finansinstitusjoner som kan hjelpe oss å nå ut med den støtten vi vet smågründerne i utkantområdene som er rammet av jordskjelvene, trenger for å komme seg på beina igjen.

– Er dette misjon?
– Dette er diakoni. Det er som å bygge og drive et sykehus eller en skole. Programmet vil bidra til at våre medmennesker opplever en bedre situasjon for seg og sine. Det er en «håndens gjerning» som viser viktigheten av Guds kjærlighet overfor våre medmennesker. Det er helt praktisk anvendelse av det gamle kinesiske ordtaket om å lære mannen å fiske isteden for å bare gi ham en fisk. Det er få ting i misjonsarbeidet som er så nær knyttet til Hauges tankegang som et slikt program.