En liten pause fra Vesten

I påsken arrangerte Himalaya Reiser ungdomstur til Nepal i samarbeid med HimalPartner. Det ble en misjonstur fylt med prosjektbesøk og fokus på å bli bedre kjent med Nepals kultur og HimalParters historie og prosjekter.

Tekst: Mari Kippenes

Foto: Fredrik Berger og Harald Skoglund Dahler

Hvorfor Nepal?

Buddhas fødested, Mount Everest og resten av Himalayafjellene er fort resultatet når jeg googler Nepal. For mange er dette et land man reiser til for å dra på oppdagelsesferd i de ville fjellene. Når jeg har snakket med folk som har vært i Nepal, får jeg inntrykk av at de har en helt spesiell kjærlighet til landet. De har et eget glimt i øyet som blinker med lengsel etter å få sette beina på nepalsk jord igjen. Jeg har tenkt på, hva er det som gjør at man får en så stor kjærlighet til Nepal? Selvsagt er skaperverket magisk, men er det bare det som gjør at folk vil tilbake? Jostein Holm er for mange en kjent mann i HimalPartner. Han reiser stadig vekk til Nepal, og jeg ønsker å dele et sitat fra hans siste reisebrev:

Når folk spør meg om hvordan jeg liker meg i Nepal, tenker de først og fremst på de majestetiske fjellene mot nord. Mitt svar er at selv Himalaya vender en seg til. Det som er best med Nepal, er folket. De er vennlige og liketil og vil gjerne ha kontakt med utlendinger.

Ut på tur, aldri sur. Bare fylt med forventing

Vi var 13 stykker på ungdomstur ledet av vår engasjerte reiseleder Bjørn Ødegaard. Ni av tretten hadde aldri vært i Nepal før. Forventinger til turen hang i lufta når vi møttes på Gardermoen 9. april. Jeg tror alle var litt spente. For hva hadde vi egentlig sagt ja til å bli med på? Med en ivrig og erfaren reiseleder har vi blitt godt kjent med Kathmandu og HimalPartners historie og prosjekter. Vi hadde tett program, som førte til innholdsrike dager. Det er mye jeg kunne skrevet om alt vi har sett og opplevd! Vi har vært på flere prosjektbesøk, møtt mange mennesker, hatt gode samtaler og spilt spill. Det jeg ønsker å sette et lys på, er hva vi sitter igjen med og hva som har gjort inntrykk i løpet av turen.

Første inntrykk: Trafikken

Det er vanskelig å reise til Nepal fra Norge og ikke legge merke til den enorme forskjellen som møter deg i trafikken. I Kathmandu er det egentlig bare tut og kjør. Rundt bilen er det ofte kø, men selv om trafikken kan stå mye stille, står det ikke stille i byen rundt. Ser du ut vinduet, vil det hele tiden være noe nytt og spennende å peke på eller snakke om. Som kuer i veien eller geitehoder som er til salgs. Resultatet av de mange bilkøene, er at byen dekkes med et teppe av eksos. Om folk bruker maske på grunn av korona eller forurensing, er ikke godt å si.

Andre inntrykk: Menneskemøter

Jeg tror flere i gruppen kan si seg enige med Jostein Holm etter uken vår i Nepal. Det beste med Nepal er folkene. I interkulturell kommunikasjon snakker vi om varm og kald kultur. I Norge har vi en typisk kald kultur. Vi er mer private og snakker helst ikke med andre på bussen. Det oppfattes som høflig å ikke forstyrre andre. I Nepal møter man en mer varm kultur. Det oppfattes som høflig å hilse og slå av en prat. Jeg opplever at menneskene i Nepal er åpne, varme, kjærlige, interesserte og har god tid til å ta en prat. I Nepal kan du få venner hvor enn du går. Du skal ikke se bort ifra at du blir invitert inn på en kopp kaffe eller melkete. Nepalerne er stolte av landet sitt og blir glade når vi kan fortelle at vi trives godt i Nepal og gjerne kommer igjen!

Dagen vi landa i Nepal spiste vi lunsj med en gjeng ungdommer fra en lokal menighet i Kathmandu. Dette var en veldig fin opplevelse. Det er kanskje lett å tenke at siden vi kommer fra to land med så forskjellig kultur, er vi også veldig ulike, men det var fint å se at selv om vi bor i helt forskjellige land, er vi alle ungdommer, og er likere enn vi tror.

Utenfor Kathmandu, i Dhulikel, fikk vi en smak på landsbylivet. Alle vi møter på hilser og smiler. Geiter og høner tripper rundt og barn løper mellom bena på oss mens de smiler fra øre til øre. Vi kunne ikke samme språk, men det kom ikke i veien for å skape god lek. Sprettballer og kritt ble populært, en god måte å få kontakt på. Plutselig var gaten fylt med barn som ville tegne og leke.

Tredje inntrykk: Religion

Swayabhunath, også kaldt apetempelet, er et typisk sted du kan møte både buddhismen og hinduismen. Tempelet er fylt med bønneflagg, bønnehjul og tempelbjeller. Hinduismen og buddhismen preger hele Nepal veldig. Det er tydelig at det er disse religionene som er dominerende og at de sitter dypt i kulturen og folket.

Det var derfor veldig spennende å få delta på gudstjeneste. De siste tjue årene har antall kristne doblet seg i Nepal. Det er utrolig kult at kirken har en så stor vekst i et land som er preget av andre religioner i så stor grad som Nepal er. Påskemorgen fikk vi være med å feire oppstandelsen. Det var full lovsangsfest med dans og forkynnelse. Vi har mye vi kan hente inspirasjon fra, og lære av den overgivelsen og gleden nepalerne viser i møte med Jesus Kristus. Det er tydelig at den kristne troen og fellesskapet er en stor og viktig del av hverdagen deres. Det er fantastisk å kunne være med å be for våre søsken i Nepal og det arbeidet de står i.         

Veien videre

«Jeg har vært i Nepal. Det gjorde inntrykk, men nå er jeg hjemme igjen». Det er rart hvor fort man faller tilbake til gamle vaner. Jeg håper og ber om at turen nå i påska har vært mer enn en opplevelse. Jeg håper den har satt varige spor. Jeg håper den har gitt en lengsel og et engasjement til å gjøre noe mer, noe annet med livet. Jeg håper det har vært øyeåpner og at det har gitt mersmak. Jeg håper at Nepal har blitt mer enn Buddhas fødested, Mount Everest og resten av fjellene i Himalaya.