En stemme for de stemmeløse

Han ble stemplet som lat og udugelig da han som 15-åring ble rammet av en alvorlig depresjon. Ungdomstiden hans var et langt, mørkt kapittel totalt isolert fra omverdenen, og han hadde kun kontakt med sin mor. Nå jobber han for å normalisere mental helse i et av verdens fattigste land.

-Jeg hadde en trygg og god oppvekst, sier Matrika. Øynene glimter til når han forteller om alle de gode, lyse dagene da alt virket mer uskyldig. Han forteller om den blå himmelen og sollyset som speilet seg i de vakre Himalaya-fjellene. Om endeløse gressletter og en liten gutt som løp rundt og levde livets glade dager.
Han sukker tungt.
-Da visste jeg ikke hva som ventet meg. Alt var liksom så uskyldig.

Som liten var han en leken, høflig og morsom gutt. Han var til stor glede for familie, naboer og venner. Men så forandret alt seg.

-Jeg merket det først på skolen, sier han alvorlig. -Jeg la enormt mye innsats i skolearbeidet, men det var liksom ikke til noen nytte. Jeg slet med mørke og triste tanker, som både gjorde meg passiv og nedtrykt. Før var jeg en av de beste i klassen, nå hadde jeg blitt en skoletaper.

Matrika var blitt alvorlig syk og ingen skjønte hvorfor. Av naboene møtte han fordømmelse og ekskludering.
-De så på meg som en lat unnasluntrer. En god sønn stiller opp for sine foreldre. Det gjorde ikke jeg. Jeg klarte ikke å leve opp til disse forventningene og det gjorde meg enda mer syk.

Men det var en person som støttet ham. En som stilte opp når alt bare var svart.
-Det var moren min, sier han. -Hun var helt fantastisk og den eneste jeg har kunnet stole fullt og helt på. Jeg takker henne for at jeg lever i dag.

Livet etter diagnosen

Som ung voksen fikk han diagnosen bipolar lidelse og alvorlig depresjon. Da fikk han også medisiner som frigjorde ham fra depresjonens klamme grep. Han følte seg fri og klar for livet.

-Sykdommen hadde gitt meg en ny innsikt. 

Med rett behandling fikk han livet sitt på plass og han startet så smått å arbeide igjen.

-Jeg fikk jobb i et skogvernprosjekt i regi av United Mission to Nepal (vår største partner i Nepal)

Det var godt å få en sjanse til, men jeg fant meg aldri til rette. Livet falt liksom ikke på plass. Jeg hadde opplevd så mye vondt som syk og jeg hadde liksom en følelse av at dette var noe jeg skulle bruke for å hjelpe andre.

Å gjøre en innsats!

I 2008 startet Matrika organisasjonen KOSHISH, som på nepali betyr «å gjøre en innsats!» Matrika omtales ofte som en stemme for de stemmeløse. Han har løftet mental helse-problematikken på politisk nivå i Nepal. Gjennom KOSHISH jobber han både lokalpolitisk og nasjonalt.

-Det er viktig at politikerne forstår at psykisk syke trenger hjelp, ikke stigmatisering. Psykisk syke i Nepal risikerer å låses inne i bur og gå med fotlenker. Det er direkte inhumant og denne praksisen må stoppe! Sier han engasjert.

Matrika driver også to klinikker der han henter mennesker fra gata og inn i varmen. Flere blir gjenintegrert i sitt lokalsamfunn etter oppholdet.

-Jeg møter kvinner som er blitt voldtatt og utsatt for den kyniske sexhandelen som dessverre finnes i mitt land. De kommer gravide til KOSHISH og møtes med omsorg og varme. Å kunne bruke min livserfaring til å hjelpe andre er en fantastisk gave Gud har gitt meg! Da kan jeg med hånden på hjertet si at det var verdt all smerte.