En ustoppelig haugianer

Ram Badhur Tamang er teamleder for Namaste Nepal, en lokal organisasjon. Etter jordskjelvet har det vært mye reparasjon av veier og broer her nord i Dhading, – ett av områdene som ble hardest rammet. Uten god infrastruktur kan ikke byggematerialer bæres inn eller varer for salg bæres ut.

Geir Kippenes forteller i disse linjene fra sin vandring, dagsmarsj etter dagsmarsj i følge med den energiske tibetaneren i Dhading, området helt nord i Nepal, nær tibet-grensa. Geir er imponert!

Som lokal partner utfører Namaste-gjengen det UMN prosjekterer, – infrastruktur, ernæring, landbruk, dyrehold, katastrofehåndtering, traumebehandling, fagopplæring og annet. Etter jordskjelvet har det vært mye reparasjon av veier og broer. Uten god infrastruktur kan ikke byggematerialer bæres inn eller varer for salg bæres ut. Toaletter er neste på prioritetslisten. Landsbyene her, hvor samtlige bor i telt eller blikkskur, trenger ikke en epidemi i tillegg.

Frø og ovner
Fra myndighetenes frøbank i Katmandu har Ram Badhur med frø til mer næringsrik mat og kunnskap om hvordan den skal dyrkes. Han har og sitt eget prosjekt. Om han får med seg 300 av de 304 medlemmene av kooperativet han leder, får han høyeffektive forbrenningsovner til halv pris for medlemmene. Disse ovnene slipper knapt ut røyk, og bruker mindre ved. Mindre slit for damene med ved-sanking og redusert omfang av kols for familiene.

Geiteprosjekt, – eller rubiner?
Så er det geiteprosjektet. UMN har funnet fram til en krysning som kan gi større geiter og to killingkull i året. En i landsbyen velges til å røkte fem hungeiter, mens en annen får ansvaret for bukken. Bukkekillinger kan beholdes av geiterøkteren, mens hunkillinger gis videre. De som får en hunkilling må gjøre det samme når deres hungeit får killinger, men slipper unna med å gi fra seg én hunkilling. Målet er raskt å øke folks ressurser.

Ram Badhur henter fram lommeboka under en rast og viser fram et liten rubin. Han peker oppover.
«Nesten øverst i denne fjellsiden har jeg funnet en rubingruve». Kanskje det kan bli økonomi for folk å utvinne rubiner? Og i samme skråning som gruven, lenger nedi dalen, mener han det er svært gode forhold for epledyrking. Det kan bli en fin eksportvare.

Han er grenseløs…
På toppen av et fjellpass tar vi en god pause og spiser to hardkokte egg hver, som vi har fått med fra siste natts matmor, HiraMaya. Ram Badhur er ferdig med sin stille stund. Han peker på en åsrygg der han har planer om å kjøpe en tomt. Der skal han dyrke kardemomme. 2 – 4 tusen Rupi pr. kg i markedet! sier han. Han drømmer og om å lære folk i landsbyen å dyrke kaffe og te. «I løpet av 2017 skal vi ha installert et kraftverk som forsyner fem landsbyer med strøm.» Min nepalske medvandrer Prakash smiler til meg. «Jeg prøver å si til Ram Badhur at han må fokusere på en plan om gangen, men han er helt grenseløs.»

Den smilende lille mannen med det enorme hjertet og det kvikke blikket er klar for å gå igjen. I neste landsby hilses han velkommen. Det strømmer på med invitasjoner til te, mat og overnatting. Det er ikke tvil om at Ram Badhur har varmet mange hjerter og skapt framtidshåp for mange gjennom sin utrettelige vandring fra hus til hus. Samtalen går om temaer som gir mer mat på bordet og på torget for salg. Samtalene går ofte på tamang. Da forstår Prakash og jeg like lite. Nok blir oversatt til at vi forstår det her jobbes systematisk og holistisk. Gud være lovet for lovsangen og takksigelsene som stiger fra disse blikkskurene.

Kraftverk, ny skole og geiteavl
– Jeg drømmer om å samle inn penger og få bygd et kraftverk som skal gi strømforsyning til fem landsbyer i Lapa kommune i Dhading i 2017. Jeg håper også at vi får til å bygge en ny skole i Kopurgown. Her håper jeg også å etablere et senter for å avle fram geiter for distribuering. Kopurgown ligger nord i Lapa, hvor den fattigeste delen av befolkningen bor.