“Gokap ra mindu!”
Det er ingen muligheter.
Finnes lykken i moderne vestlige land eller tradisjonelle Bhutan? For unge bhutanere er dette et spørsmål preget av alvor.
Tekst: Line Konstali, Tibetaneren våren 2023
Bilder fra filmen «Skolen ved verdens ende.» Brukt med tillatelse.
-Tusenvis av unge forlater Bhutan, sier filmskaper Pawo Choyning Dorji i et intervju til Al Jazeera februar 2022. -Jeg ønsket å fortelle en historie om det motsatte. Om å finne lykken der du minst venter det.
Det resulterte i filmen «A yak in the classrom», som på norsk kalles «Skolen ved verdens ende.» Flere norske kinoer viste filmen denne våren. I krysningspunktet mellom det moderne og urbane på den ene siden og det naturskjønne og tradisjonelle på den andre, møter vi lærerstudenten Ugyen. Han går motvillig inn i avsluttende lærerpraksis. Den unge mannen er gitarspiller og sanger, og drømmen er egentlig Australia. Derfor søker han visum og lærerjobben virker bare å være en slags plan B. Nå sendes han til Lunana, som regnes som den mest avsidesliggende plassen i verden. Landsbyen får du ikke oppleve før du har gått åtte dager til fots i stort sett stupbratte oppoverbakker. Ugyen er ikke videre begeistret for dette i starten.
Selve bakteppet i hele filmen er et eneste stort spørsmål. Finnes lykken i vestlige, moderne samfunn eller i tradisjonelle og avsidesliggende Himalaya-samfunn? Heldigvis etterlater den seg ingen klare svar. Filmen viser derimot kompleksiteten i spørsmålet, og følger man Ugyens utvikling, forstår man lettere hvilket dilemma unge mennesker i Bhutan og Nepal står overfor. Ugyen blir tatt imot på ærbødig vis av lokalbefolkningen, og alle gjør sitt for at den nye læreren skal trives. Han får alt han trenger, og skolen blir gjenstand for en solid oppgradering under hans ledelse. Dette er til stor begeistring for både barna på skolen og de voksne i landsbyen. I løpet av kort tid blir den nye læreren svært populær.
Den uskyldige og skoleflinke jenta Pem Zam er i følge Dorji «hjertet og sjelen» i hele filmen. Hun kommer fra ødelagte familieforhold – med en far som er alkoholiker og en mor som er fraværende. Man får regelrett vondt i magen av flere av scenene, der hun med tårevåte øyne trygler den nye læreren om å komme tilbake igjen når sesongen er over og Ugyen må vende hjemover. Han blir stilt over et forferdelig dilemma. Hva er lykke? Karriere i Australia eller å gjøre en forskjell for de barna som trenger det aller mest?
Vær forsiktig med å idyllisere det tradisjonelle Bhutan, advarer doktorgradsstudent ved Melbourn University; Yedzin Tobgay (Kilde: The Diplomat 19.10.22). Hun er selv emigrert bhutaneser i Australia, og til tross for filmens vidunderlige beskrivelse av fjellfolk som lever enklere og virker mer lykkelige, minner hun oss om at realiteten er en annen. Over 30 000 bhutanesere har emigrert til Australia, og tilstrømningen nådde nye høyder da grensene åpnet seg etter pandemien. “Gokap ra mindu» blir ofte sagt på bhutansk. Oversatt til norsk: «det er ingen muligheter.»
En kan både bli lettrørt, varm om hjertet og tankefull når man er vitne til en ung manns ferd fra et stressende moderne samfunn som til tider kan oppsluke oss. Et liv uten internettilgang, spektakulære naturomgivelser og tettere menneskelige relasjoner, kan virke forlokkende. Mange opplever en lengsel etter noe ekte, og man kan lure på om de fattige har noe ikke vi har?
Det er viktig å huske på at også denne lengselen er de rikes privilegium, for vi kan velge. Skal man basere seg på FNs lykkeindeks, som baserer seg på hvor lykkelige folk oppgir at de selv er, ligger land som Bhutan langt nede. Til tross for at Bhutan er det eneste landet i verden som ikke måler BNP (Brutto nasjonal produkt), men brutto nasjonal lykke, oppgir svært få bhutanere selv at de er lykkelige. På toppen troner vestlige land og aller mest lykkelige er folk bosatt i Skandinavia. I skandinaviske land er det heller ingen barn som risikerer å miste dyrebar skolegang. Slik er ikke virkeligheten for Pem Zam i Lunana.
-De som er utdannet. De som er fremtiden til vårt land – hvorfor søker de lykken et annet sted? Spør landsbyens leder så treffende.
