Høy miljøbevissthet blant tibetanere

Tibet Bilde 1 (alt 2)

– Miljøbevissthet er DNAet til den tibetanske befolkningen, sier Tashi Tsering. I Vesten var det først etter andre verdenskrig at folk fikk øynene opp for miljøvern, mens for oss tibetanere har det vært en del av kulturen i århundrer. (Foto: Marc Foggin)

Tekst: Randal Frivold og Terje Holmedahl

Portrett Tashi Tsering

Foto: Randal Frivold

Tashi Tsering (bildet) er grunnlegger og leder for Jinpa-prosjektet, en grasrotbevegelse etablert i Yushu på den tibetanske høysletta i 1996. Etter flere års hardt arbeid fikk Jinpa registrering som en humanitær organisasjon i 2005.
Tashi Tsering vokste opp i en fattig familie i ett av de fattigste områdene av Yushu-prefekturet på den tibetanske høysletta. Han hadde ikke tilgang til verken skolegang eller helsefasiliteter i barne- og ungdomsårene. Nå vier han livet sitt til å arbeide for at andre skal få de mulighetene han ikke hadde.
Jinpa arbeider for å fremme helse og god hygiene gjennom opplysning og å bidra til bedre lokalt styre i nomadesamfunnet, Målet er at det skal være mulig å drive med bærekraftig samfunnsutvikling blant nomadene.

Samspill med naturen
Nomadebefolkningen lever i tett samspill med naturen.
– Jeg tror folk i Vesten er mest opptatt av å ta vare på miljøet og naturen ut fra behovet for å overleve. Verden blir så forurenset at det truer vår eksistens. I hundrevis av år har vi tibetanere vært opptatt av å leve i harmoni med naturen. Vi vet at verden ikke tilhører oss. Det er noe hele skaperverket forvalter i fellesskap. Folk fra omverdenen burde komme hit til den tibetanske høysletta og lære.
– På den annen side er vi håpløst uvitende om renslighet, søppelhåndtering, osv. Vi trenger å lære fra forskning og vitenskapen, mens de i Vest må slutte å tenke bare på penger og dra nytte av vår innsikt om sammenhengene i naturen.

Tibet Bilde 2

Foto: Jim LIndquist

Bærekraftig turisme
Tashi Tsering er på kurs som Kunpen Vocational Training Centre (KVTC) arrangerer for folk som vil starte eller drive med bærekraftig turisme.
– Jeg mener samarbeid og nettverksbygging er viktig, ikke minst når det gjelder økoturisme, sier Tashi Tsering. Vi skal bygge opp gjestehus og gårdsturisme og har fått hjelp fra KVTC for å lære hvordan vi skal ta imot og betjene kinesiske og utenlandske turister. Vi er også opptatt av å lære de lokale å arbeide på en måte så naturen og lokalsamfunnet ikke blir skadelidende, samt å sørge for at pengene kommer tilbake til lokalsamfunnet. Hvis vi ikke lykkes med det, vil virksomheten drive folk bort. Jeg vil at tibetanerne skal stå på egne bein. Det er de som bor her og det er de som skal drive og tjene på at turistene kommer.

Ting tar tid
Tsering sier den største utfordringen i dette arbeidet er å lære folk at det å etablere næringsvirksomhet tar tid. Folk er litt naive og drømmer om raske penger. Vi må lære dem om verden utenfor og de mekanismer som gjelder der. Vi snakker om en forretnings-syklus, planleggingsprosesser, osv. Kinesisk politikk og forretningsskikk setter klare grenser for hva man kan gjøre. Det setter noen rammer for hvor kjapt en kan få ting «opp og gå».
Dessuten er det viktig for oss at de fleste tiltakene kan tjene flere enn bare den som har ideen.

Tibet Reservebilde

Foto: Robert Pelant

Snakker ikke kinesisk
Han mener en viktig grunn til at det er så mye fattigdom blant tibetanerne i Yushu-området, er at de har ikke sluppet til i forretningslivet her og det lokale markedet. Et stort problem er at rundt 70 % av tibetanerne ikke kan snakke kinesisk. Da kan de heller ikke lese skilt eller merkelappene på det de kjøper. Vi må hjelpe dem å utvikle sine muligheter. Og det er her KVTC kommer inn.
Jinpa har etter hvert fått en del erfaring innenfor helsearbeid og utdanning, men turisme, – der starter vi fra null, smiler Tsering, som er glad han har kommet i kontakt med KVTC.

Blir drømmen virkelig om 10, 15 eller 20 år?
– Hva er planene for 2017?
– Vi har våre drømmer, men vi vil jo gjerne realisere drømmene våre. Jeg tror kontinuitet og god ledelse er nøkkelverdier, – og tålmodighet!
De har som mål å få satt opp 30 gjestehus eller «homestays» og å lære opp 30 sjåfører og guider.
– Skal vi lykkes, må vi finne folk som er lærevillige, utholdende og tålmodige, sier Tsering. Det å etablere en forretningsvirksomhet, tar tid. Folk må forstå hele konseptet med å drive forretning, inkludert det offentlige byråkratiet. Hvis vi kan skape en selvbevissthet, få folk til å arbeide sammen og å gjøre økoturisme til noe som preger en hel bygd, vil vi lykkes. Kanskje drømmen blir virkelig om 10, 15 eller 20 år?