Kan fattigdom føre til mentale helseproblem?

I 2016 drepte en mor fra den kinesiske landsbygda de fire barna sine og deretter seg selv. Det ble raskt pekt på hva slags livsvilkår de hadde. Familien levde i ekstrem fattigdom, og den umulige situasjonen puffet henne over kanten, ble det sagt. Kan fattigdom virkelig forårsake mental sykdom? Illustrasjonsfoto: Kai Bakke.

Fra NPR – en radio-nettside som deler «historier om livet i en verden i forandring». Oversatt til norsk av Ragnhild Skeie.

Det er først de siste 25 årene det har vært forsket på sammenhengen mellom fattigdom og mental sykdom. Funnene antyder at det i det minste finnes en sammenheng. Mennesker som lever i fattigdom, får økt risiko for mentale lidelser og opplever mindre grad av lykke. Dette ser ut til å gjelde over hele verden.
– Funnene utfordrer den seiglivede myten om «den fattige, men lykkelige afrikaneren som sitter under palmen sin», sier Johannes Haushofer, økonom og nevrobiolog. Han studerer sammenheng mellom fattigdom og mental helse ved Princeton Universitet.

Dette er en sammensatt og ganske ny problemstilling for vitenskapen. Til tross for høy forekomst av både fattigdom og mentale lidelser rundt om i verden, har det vært forsket på en mulig sammenheng her bare rundt 25 år. Vi har fått mye data som antyder at det i det minste finnes en sammenheng. Det viser seg at mennesker som lever i fattigdom, er mer utsatt for mentale lidelser. De opplever også mindre grad av lykke. Dette ser ut til å gjelde over hele verden.

Den fattige, men lykkelige afrikaneren
I 2010 ble 115 studier gjennomgått. Disse omfattet 33 land og viste at fattigdom gav høyere forekomst av mentale lidelser både i i-land og u-land. Undersøkelsen viste også at de mentale lidelsene var alvorligere, varte lenger og hadde verre utfall hos mennesker som lever i fattigdom. Det er etter hvert også dokumentert at depresjon forekommer hyppigere i fattige enn i rike land.
– Disse funnene utfordrer den seiglivede myten om «den fattige, men lykkelige afrikaneren som sitter under palmen sin», sier Johannes Haushofer, økonom og nevrobiolog. Han studerer sammenheng mellom fattigdom og mental helse ved Princeton Universitet.

Hva forårsaker hva?
Mens det i økende grad settes søkelys på forbindelsen mellom vanskelige økonomiske forhold og mentale lidelser, prøver fremdeles forskere å besvare et enda vanskeligere spørsmål: Hva forårsaker hva?
– Det fins ikke noe enkelt svar, sier psykolog Crick Lund ved universitetet i Cape Town, der han studerer mental helse-politikk. Mental sykdom har aldri bare én årsak. Fattigdom kan være én faktor blant flere; genetikk, negative livserfaringer, rusmisbruk… Men så langt viser de fleste undersøkelser at fattigdom kan føre til mental sykdom, særlig depresjon.

Økonomisk medgang gir lykke
Forskere kan ikke eksperimentere ved å kaste en gruppe mennesker ut i fattigdom for å se hva som skjer med deres mentale helse, men naturlige hendelser kan gi noen svar.
– Når katastrofer eller tøffe hendelser, som å miste jobben eller langvarig tørke for bønder, ødelegger økonomien, viser mange studier økning i antall depresjoner, sier Haushofer. På den andre siden viser det seg ofte at folk blir lykkeligere av økonomisk medgang.
En ny studie av Haushofer og en kollega viser at når familier i Kenya ble gitt økonomisk støtte på 700$ (nesten det dobbelte av et typisk personlig forbruk per år) til fri bruk, ble det rapportert om høyere grad av livsglede, og lavere grad av depresjon enn det som var tilfelle før de fikk pengene. Jo større pengeoverføring, jo større mental gevinst. Det betydde ikke noe om pengene kom i månedlige rater eller ble utbetalt på en gang.

Stress er en ledende faktor
– Til tross for overbevisning om at å vinne i lotteri ødelegger folk sine liv, fordi de tar dårlige avgjørelser om bruk av pengene, sier Haushofer, viser nyere forskning det motsatte. En svensk studie, offentliggjort i år, viser at lotteri-vinnere brukte mindre angstdempende medisiner og sovetabletter etter utbetalingen, noe forskerne tillegger økt lykke.
– Så hvordan kommer fattigdommen «under huden», eller inn i hjernen, spør Lund? Stress er en ledende faktor. Noen studier viser høyere nivå av stresshormonet kortisol hos mennesker som lever i fattigdom. En studie fra 2009 viser at i meksikanske husholdninger som mottok økonomisk støtte, ble det funnet lavere kortisol-nivå hos barna enn hos barn i familier som ikke mottok støtte. Likevel, – andre studier har ikke funnet noen forandring i kortisol-nivå.
Voldsepisoder er også hyppigere blant folk som lever med økonomiske utfordringer. Å leve med vold kan forverre depresjon, sier Lund.

Mental sykdom fører folk ut i fattigdom
Studier har også påvist sammenheng mellom forhold assosiert med fattigdom og mental sykdom, f. eks. matmangel, manglende penger til livsopphold og større sjanse for utvikling av mentale problemer.

Mental sykdom kan i noen tilfeller føre folk ut i fattigdom, sier Lund. Nedsatt funksjonsevne, stigmatisering, eller store utgifter til behandling, kan spille en rolle. Noen studier viser at fattigdom oftere fører til depresjon, mens sykdommer som schizofreni oftere fører til fattigdom.

Det er fortsatt uklart hvordan man best kan bryte denne sirkelen. Selv om pengeoverførings-program har vist lovende forbedring for mental helse, gjenstår det å se om forbedringene holder seg over tid.
– Det råder fortsatt uenighet om i hvilken grad fattigdoms-bekjempelse faktisk fører til bedre mental helse, sier Lund. Det har ikke vært streng nok evaluering enda.
Det mangler også data på om mental-helse tiltak vil ha noen effekt på fattigdomsnivået eller hvorfor noen står sterke selv i ekstremt utfordrende situasjoner.

Er tiltak mot depresjon også gode fattigdomstiltak?
– Vi vet heller ikke om tiltak mot depresjon også er et godt fattigdomstiltak, sier Haushofer. Fordi depresjon holder folk borte fra arbeid, antas det at tiltak hjelper, men det mangler fremdeles data som viser dette.
Kanskje bedre data vil komme. Lund leder et tiltak som heter PRIME, et multinasjonalt samarbeid med mål om å gjennomføre behandlingsprogram for mental sykdom i lavressurs-områder. Et prosjekt innebærer forbedring av tilgang til mental helse-tilbud i fem land, inkludert Etiopia, Sør Afrika og Uganda, der foreløpige resultater er forventet i løpet av 2017.
I 2013 forpliktet World Health Organisation seg på en tiltaksplan for mental helse. Målet er 20% økt tilgang til behandling for syke med alvorlige mentale lidelser og 10% reduksjon i antall selvmord i 135 medlemsland innen 2020.

Hvorfor moren i Kina tok livet av barna sine, kan ingen gi noe sikkert svar på. Liknende tragedier skjer også i rike land.