Keramiker og hotelldirektør
Yushu, Kina: Tashi Dundrop har bygd og eier et turisthotell i Yushu. Han har skapt arbeidsplasser for tibetanere i et krevende arbeidsmarked, men er også opptatt av å bevare tibetanske tradisjoner.
Tekst: Randal Frivold og Terje Holmedahl – Foto: Jim Lindquist
Før jordskjelvet i 2010 var Tashi turistguide og vurderte å starte opp et gjestehus eller et internat for ungdom. Det mente han var fremtidsrettet og ville gi en god inntekt. Men jordskjelvet snudde opp ned på det meste, også hans planer.
– Ingen i familien min omkom eller var direkte berørt av jordskjelvet. Vi hadde bare mindre tap og skader. Men det var som om alt sto på vent i fire år.
Stort hotell, ikke gjestehus
Da han omsider kom i gang med prosjektet, hadde de i familieråd bestemt at de heller ville bygge et stort hotell.
– Sammen med Tsultrim Dargye i KVTC hadde jeg fått anledning til å bli med på en studiereise til Shangrila, der jeg fikk drøfte planene mine med noen som hadde erfaring, forteller han. I juni 2014 åpnet vi et trestjerners hotell i et boligstrøk i byen Jiedu. Min svoger sto for designet. Noe av det viktigste jeg lærte i Shangrila var at jeg måtte satse på lokal stil, ikke bygge et vestlig hotell. Byggingen tok nesten to og et halvt år. Daglig var Tashi på byggeplassen og fulgte prosessen nøye.
Få turister
– For å være ærlig har vi få turister, sier han. På vinterstid er det helst den lokale ungdommen som kommer. Det er ganske nytt at ungdom kommer og bor på hotell sammen med en gjeng venner. Ungdom og unge voksne kommer og spiser. Noen ganger arrangerer de en fest på hotellet og bor her en eller to netter.
Juli og august er de to travleste månedene I turistnæringen på den tibetanske høysletta. Da kommer turistgrupper fra naboprovinsen Xining og deltar på festivaler og høytideligheter.
– I fjor hadde vi også grupper fra andre tibetanske områder. Ofte har de 40 – 50 gjester boende. Kapasiteten er 70 rom, så det er sjelden full utnyttelse.
Tibetansk keramikk
Når det er lite gjester, dyrker Tashi sin andre interesse; tradisjonell tibetansk keramikk.
– Tidligere hadde så å si alle landsbyene sin egen keramiker: Nå er det ikke mange igjen, sier Tashi, som gjerne skulle bidra til at disse tradisjonene kunne bli tatt opp igjen. – Tibetansk kultur må ikke få dø.
Han ansetter fortrinnsvis tibetanere. På helårsbasis har han 6, med en fordobling i høysesongen.
– De fleste er en slags halvnomader, forklarer han. To menn og ti kvinner, de fleste ganske unge. Arbeidsdagen starter med en kort undervisningsstund. De ansatte får hjelp til å utvikle sin kinesisk og litt grunnleggende engelsk. Det kommer en lærer for å hjelpe med dette.
Drømmer om internat for ungdom
Tsultrim Dargye, som leder KVTC, HimalPartners samarbeidsorganisasjon, er en mann som har betydd mye for Tashi fra ideen om gjestehus fram til i dag.
– Jeg liker visjonene hans, – og det han gjør, sier hotelldirektøren.
Tashi håper etter hvert å kunne integrere tibetansk keramikktradisjon i hotelldriften, som ellers tilbyr turer og utflukter for gjestene, i samarbeid med lokale turoperatører.
– Skulle du ønske du kunne trekke deg tilbake fra hotelldriften og bare drive med keramikk?
Tashi smiler.
– Det jeg drømmer om er faktisk å åpne et internat, der landsens ungdom kan bo for å få utdannelse. Samtidig er keramikkverksted og salg av keramikk en del av mine drømmer, sier hotelldirektøren fra Yushu.