Med VM i bakspeilet

Fotball-VM er kanskje over, men kampen for arbeideres rettigheter er ikke det.

Tekst: Tor Kristian Birkeland, generalsekretær i HimalPartner. Opprinnelig i spalten I fokus, i avisen Dagen.

Mens noen har blitt hedret med pokaler, kapper og gullkantede kontrakter for sitt talent, har andre gått i døden for å bygge tribunene til den store turneringen. Slik ser verdens urettferdighet ut. Slik også. Fotball-VM er kanskje over, men kampen for arbeideres rettigheter er ikke det. Vi som er en del av den haugianske bevegelsen, bør ta den kampen på alvor. 

Til enhver tid befinner flere millioner nepalske arbeidere seg utenlands, og en stor andel av disse arbeider i oljerike arabiske land som Qatar. Arbeidsvilkårene er ofte svært tøffe og farlige. Noen kommer hjem til Nepal i kiste, men de fleste får sendt penger hjem til sine familier. Disse pengene som sendes hjem, utgjør en betydelig andel av Nepals bruttonasjonalprodukt.

Grunnen til at så mange nepalere reiser ut for å jobbe under såpass ekstreme forhold, er at alternativet for dem og deres familier, hjemme i Nepal, er verre. For de mange som står lavt på den sosiale rangstigen, er det få muligheter til å skaffe seg en inntekt det går an å leve av. Fødes man inn i feil familie – eller kaste – finnes det ingen utjevnende mekanismer som gjør at alle får en rimelig sjanse til å skape seg et liv uten frykt og mangler.

Hva vil det si å ta kampen for arbeideres rettigheter på alvor i denne konteksten? For yrkesmisjonen HimalPartner har det alltid dreid seg om å skape lokale arbeidsplasser slik at folk får mulighet til å finne arbeid der de er. Da arbeidet med det første vannkraftverket tok til i Nepal for syv tiår siden, ble dette begynnelsen på en lang historie med å skape muligheter for folk. I 1963 ble Butwal Technical Institute (BTI) etablert for å utdanne unge mennesker til jobber knyttet til vannkraftindustrien. Byen Butwal har siden vokst til å bli et viktig industriområde, og mange av dagens industrieiere har vært elever ved BTI.

Yrkesutdanning og det å hjelpe folk til å skaffe seg et levebrød, er en del av innsatsen vår både i Nepal og i tibetanske områder av Kina. På tross av en krevende kontekst og lokalt byråkrati som ofte oppleves mer som et hinder enn som verktøy for økonomisk utvikling, fortsetter vi å støtte mennesker som vil skape en fremtid for seg selv og andre. På denne måten prøver vi å bidra til at mennesker får muligheter der de er, slik at det beste alternativet ikke blir å forlate familien for å ta en farlig jobb i utlandet.