Nyttårsforsett

LEDER: Jeg har ikke skrevet mitt testamente enda. Jeg har tenkt på det en god stund, men det har ikke blitt. Lenge tenkte jeg at det å testamentere til misjonen var bare for dem som ikke har livsarvinger.

Men så kom kona og jeg på at siden vi har gitt tiende til «Guds Rike» hele livet, ville det være like naturlig å gi ti prosent av det vi etterlater oss til misjon. Vi har også snakket med ungene våre om det, – og de er enige. Og i Norge er det ikke lenger slik at nye generasjoner er avhengig av arven etter foreldrene for å klare seg.

Gjør etterkommerne en tjeneste
Det å etterlate seg et testament er ikke komplisert. Det å være tydelig på sin siste vilje kan være å gjøre sine etterkommere en tjeneste. Et testament gir mulighet for å videreføre det som er viktig for oss i livet.

Valgfrihet eller tabu?
Jeg var forleden i en sammenheng der det ble snakket mye om arv og testamente, om hvorfor det skal være mer tabu å snakke om det enn om livsforsikring, for eksempel. I vårt samfunn er vi opptatt av valgfriheten vi har. Det er jo ett av de mange privilegiene ved å bo i et samfunn som vårt. Da er det ikke unaturlig å bruke den valgfriheten til å sørge for at våre etterkommere får vite hva vi ønsker den dagen vi ikke er her lenger. Dette er i alle fall mitt nyttårsforsett for 2017.

Terje Holmedahl
Redaktør, Tibetaneren