Skip to content

Historien

Denne gjengivelsen av HimalPartners historie er basert på et innlegg fra Andreas Lønning, 27.9.2001. Den er deretter utvidet av Heidi Westborg Steel 1.9.2019

Hvis vi nå skal se litt nærmere på de store linjene i HimalPartners (tidl. Tibetmisjonens) historie, kunne vi kanskje dele den i 6 etapper:

Første etappe, som vi kan kalle Pionertiden, som strekker seg fra Edin Alfsens kall i 1936 og hans utreise sammen med David Westborg i 1938, misjonens egentlige stiftelsestidspunkt, og frem til trådene igjen kunne samles på Landsmøtet i 1946. Historien er nedskrevet og var en farefull trosreise som endte med at David Westborg reiste til Hong Kong for å gifte seg med Anne Helene Westborg 3. april 1940 og kom etter det aldri tilbake til Tibet. De var i husarrest/konsentrasjonsleir i Kina, og kom seg etter hvert til India der de forsøkte forgjeves å se på mulighetene for komme til Tibet via Bhutan.

Bilde 2

Annen etappe, som kan kalles Konsoliderings- eller Søkefasen, er tiden for å gi misjonen en klarere struktur og finne ut av hvilke arbeidsoppgaver den nå skal gå inn i. Dette er perioden fra 1946 til 1954. På Landsmøtet i 1946 får misjonen grunnregler og en fast styringsform. Dette hadde i første fase vært mer personrelatert. Det ble vedtatt 3 alternativer for videre arbeid: 1. Samarbeid med Santalmisjonen om Westborgs arbeid i Nord-India. 2. Ønske om at Westborg starter eget arbeid blant Tibetanere i India. 3. Ønske om at Alfsen søker å gjenoppta arbeidet i Øst-Tibet. Bare alternativ 1 lot seg gjennomføre, og samarbeidet med Santalmisjonen varte ut perioden. I 1952 reiser Monrad Ulveseter ut til Darjeeling i Nord-India som ny utsending for Tibetmisjonen. Han oppretter kontakt med det Amerikanske misjonsselskapet World Mission Prayer League, og samarbeid blir inngått i 1954. Gjennom WMPL kommer Tibetmisjonen inn i United Mission to bNepal (UMN), og grensen til Nepal åpner seg.

Tredje etappe, kan kalles Nepal-perioden . Den starter ved at myndighetene i Nepal ønsker misjonsorganisasjonene velkommen til å etablere sykehus i Tansen. Det inngås en avtale med myndighetene om at alle prosjekter skal overlates til lokale hender innen to år, det var ikke tillatt med konverterende virksomhet og de ville kommunisere med én enhet. Da ble United Mission to Nepal (UMN) og International Nepal Fellowship (INF) dannet. Perioden innledes fra norsk side i 1955 ved at Ingeborg Skjervheim kommer til Tansen i slutten av 1955 som jordmor, og at Tullis og Odd Hoftun følger etter i 1957 i forbindelse med sykehusbygging i Tansen gjennom United Mission to Nepal. Ut fra de ideer som blir skapt av Hoftun, vedtar styret å støtte opprettelsen av en yrkesskole i Nepal. Dette gir støtet til opprettelsen av Butwal Tekniske Institutt (BTI) med gradvis ”teknifisering” av arbeidet gjennom opprettelse av småindustri, vannkraftutbygging, og etter hvert egne selskaper for å bidra i den videre utvikling av landet. NORAD blir en ny og positiv medspiller, nye miljøer og yrkesgrupper i Norge blir involvert, og UMN som organisasjon påvirkes og får et utvidet nedslagsfelt for sitt arbeide i Nepal. Samtidig arbeider nye utsendinger innen helse, skole og i en kortere periode også innen landbruk.

Bilde 3

Litt om hjemmearbeidet i denne perioden: Ansvaret for å administrere arbeidet falt stort sett på styreleder, og ”hovedkontoret” befant seg stort sett hos denne. Fast sekretær fra 1954 – 58 var Gunnar Selvik. Deretter overtar Monrad Ulveseter etter sin hjemkomst fra India, men fungerer stort sett som reisesekretær. Utgangspunktet er Bergen, hvor styreleder, Konrad Alvheim bor. Fra 1962 overtar Andreas Westborg som styreleder, og hovedkvarteret blir fra nå av Oslo. En får etter hvert et separat kontor, men bare med litt deltidshjelp. I midten av 1960-årene er dugnadsinnsatsen på topp, med pakking og utsendelse av utstyr til Butwal. Flere ble varig knyttet til misjonen, både i arbeidet ute og hjemme som en følge av dette. Arbeidet og antall utsendinger øker, og med det presset på administrasjonen av virksomheten. I 1969 får misjonen endelig fast sekretær igjen, pensjonert Frelsesarmeoffiser Johs. Kristiansen, som virker til 1979. Deretter kom Asbjørn Voreland hjem fra Nepal og fungerte i perioden 1979 til 1984.  Fra 1984 til 1999 overtar så Einar Kippenes som generalsekretær, og i 2000 er Grethe Raddum på plass.

Fjerde etappe er Tibetmisjonens orientering fra Nepal og videre utover i det Tibetansk – Buddhistiske området, med særlig vekt på de tibetanske områdene i Kina. Riktignok ble det som en del av virksomheten i Nepal, spesielt i tidsrommet 1967 – 77, drevet et arbeid blant tibetanske flyktninger i Amp Pipal og Phokara. Men først i 1989 reiser den første språkstudent, Reidun Haugen (nå: Dalseth), til Chengdu, med blikket videre rettet mot Tibet. Vi kan si at fjerde etappe begynner med dette. Samtidig blir Tibetmisjonen medlem av paraplyorganisasjonen Friends of China (FOC), og i 1990 blir Asbjørn Voreland leder av Christian Asian Fellowship (CAF) som retter seg mot de samme områder. Fra 1995 er Tibetmisjonen i arbeid inne i Lhasa, og etter en noe lang modningstid, fra 1992, starter et arbeid i Tuva i 98.

Femte etappe kan vi kalle perioden «Fra eget arbeid til støtte av lokale partnere». Nepalske menigheter ble etablert etter landet erklærte religionsfrihet i 1990. Misjon er fortsatt tilbakeholden med direktestøtte til menigheter. Nepals selvråderett står fortsatt høyt og UMN blir ansvaliggjort på den opprinnelige avtalen om å overlate arbeid til lokal hender. En krevende prosess. UMNs egen strategi blir fra da av å styrke og jobbe gjennom lokale partnere på landsbyda. Samtidig etableres en del kristne frivillige organisasjoner, og etter hvert støtter HimalPartner også organisasjoner utenfor UMN og vi velger bevisst å støtte både kristne og ikke kristne organisasjoner. Dette inkluderer et stort og viktig samarbeid med etablering av Kathmandu University (KU) i samarbeid med nøkkelpersoner ved NTNU. Selskapene innenfor vannkraftindustrien blir også overlatt med vekslende erfaring til lokale eiere og UMN avslutter dette engasjementet. Stiftelsen Hjelp til Selvhjelp blir etablert som en egen enhet i HimalPartner med overskuddsmidler fra Jimruk kraftutbyggingene for å ivareta de fortsatte forpliktelsene. Dette arbeidet lever delvis på siden av organisasjonen ellers. I 2000 etablerer Statkraft seg i Nepal og overtar ideene fra våre ingeniører om et 60 MW kraftanlegg i Kimti. Flere tidligere utsendinger ble ansatt av Statkraft og det var nært samarbeid. I denne perioden skrives flere bøker om HimalPartner. (Her må det lages link til der bøkene er omtalt)  I perioden utvides arbeidet i de tibetanske områdene i Kina. Man ser på mulighetene for å benytte erfaringene fra Nepal i disse områdene – innenfor samfunnsutvikling, helseprosjekt og vannkraft. Men etter OL i 2008 strammes det igjen inn i Kina og prosjektarbeid vanskeliggjøres igjen til kun noen få partnere.

Sjette etappe er perioden vi kjenner på kallet i å «Fortsette å være «liten og nyskapende»». De historiske verdiene blir blankpusset for å møte en ny tid og verdiene «nær, nyskapende og nøktern» blir viktige premisser for arbeidet. Heidi Westborg Steel overtar som generalsekretær i 2009 med Tore Skeie og Reidun Dalseth som de første landkoordinatorene i Nepal og for Kina – stasjonert i Thailand. Restriksjonene i Kina øker i perioden. Det er mer kommunikasjonen hjemme og ute ved e-post og skype. Kravene til prosjektstyring og dokumentasjon øker merkbart i perioden. Gjennom utsendingenes språk- og kulturkompetanse, har vi fortsatt nærhet til behovene.

Det nye nå er at vi hører at folk sliter mentalt – og vi oppdager at vi har særegen kompetanse i egen organisasjon som skaper et nytt satsningsområde. I Nepal får vi være med å løfte allerede eksisterende organisasjoner. Vi får bidra til samarbeid. Partnere i Nepal arrangerer i 2018 konferansen, «Together for Mental Health». I Norge engasjerer flere organisasjoner seg med etter en konferanse i 2018.

Jordskjelvet og blokaden mot India i 2015 rokket både land og folk - og oss i HimalPartner. Det preget arbeidet i mange år.

Arbeidet i Kina viser varige spor på flere plan, på tross av at det etter 2010 blir mer restriktivt og vi hverken får sende folk eller penger. Vi holder kontakt med vårt lokale nettverk – der vi utvikler et mer likeverdige partnerskap med studieturer til Norge og gjennom støtte på nye måter.  

Det utvikles i perioden flere synergier mellom HimalPartner og næringsvirksomheten gjennom Stiftelsen Hjelp til Selvhjelp (SHS). Det tekniske engasjementet løftes gjennom et prosjekt for å oppgradering av Butwal Technical Institute (BTI). SHS får daglig leder. Aktiviteten øker  gjennom det mekaniske verkstedet Nepal Hydro Electric (NHE), gjennom visjoner om turbinproduksjon og etablering av et entreprenørstøtteprogram (Small Scale Enterprise Support Initiativ (SESI).

I denne perioden skifter organisasjonen navn til HimalPartner – der «himal» betyr snødekte fjell og er et navn som er enklere å bære i våre forskjellige arbeidsområder.

HimalPartner har en fast men liten stab. Den trygge økonomiske basen ble i stor grad investert i utsendinger og arbeidet i de tibetanske områdene. Den siste etappen har base økonomien vært sakte oppadgående, men alltid sårbar. HimalPartner møter etter vannkrafthistorien stort sett høy anerkjennelse i det norske offentlighet. Tilsvarende er det blitt lagt merke til at HimalPartner har løftet mental helse. Samarbeidet Menighet og Misjon (SMM) ble etablert i 1994 og har vært et viktig bidrag til å sikre at misjon har kunnet utvikle seg i samfunnet inn i en ny tid. Gjennom SMM har HimalPartner vært en viktig bidragsyter til å vise en tradisjonelt annerledes misjon tuftet på definisjonen om misjon gjennom ord, handling og nærvær. 

  • Første misjonsforening stiftes (Bømlo)

    1937

  • Alfsen og Westborg innvies og reiser til Tibet

    1938

  • 1940

  • Ingeborg Skjervheim antas som misjonær

    1947

  • 1950

  • Monrad Ulveseter reiser til Darjeeling, India

    1952

  • International Nepal Fellowship (INF) etableres

    1952

  • United Mission to Nepal (UMN) etableres

    1954

  • Ingeborg Skjervheim drar til Nepal

    1955

  • Tullis og Odd Hoftun drar til Nepal for å bygge Tansen Hospital.

    1957

  • 1960

  • UMN satser på skoler i Gorkha-området

    1960-tallet

  • Den første nepalske kirken etableres i nærheten av Pokhara

    1960

  • Okhaldhunga syskehus starter opp

    1962

  • Tansen sykehus står ferdig

    1963

  • Familiene Hoftun, Raknes og Voreland kjører med buss fra Norge til Nepal

    1964

  • Pakking av teknisk utstyr til Nepal i Norge

    1960-tallet

  • Fagskolen Butwal Technical Institute (BTI) åpner dørene

    1965

  • Vekkelse blant det tibetanske Tamang-folket i Nepal

    Slutten av 60-tallet

  • 1970

  • Offisiell åpning av kraftverket i Tinau

    1971

  • 1980

  • Norad-støtte for første gang (Andikhola-utbyggingen)

    1981

  • Jhimruk-utbyggingen starter

    1987

  • «Håpets senter» - dagsenter for funksjonshemmede åpner

    1988

  • 1990

  • Ny start i Tibet

    1990

  • Revolusjon i Nepal

    1990

  • Felleskristelig påskevandring og bønn for første gang i Katmandu

    1990

  • Khimti-utbyggingen starter

    1991

  • Voreland får kontakt med tibetanske folkegrupper i russiske og mongolske områder

    1993

  • Central Asian Fellowship (CAF) - Asbjørn Voreland første generalsekretær

    19XX

  • Borgerkrigen i Nepal starter

    1996

  • HimalPartner gir støtte til Tuva

    1998

  • 2000

  • Qomolungma - landsbyutviklingsprosjekt i Tibet

    2000

  • Kraftverket i Khimti starter produksjon

    2000

  • Kongen i Nepal blir drept og kongedømmet avvikles

    2001

  • ECEC starter kursvirksomhet for førskolelærere

    2001

  • Tibetmisjonen får UNESCOs Blue Planet Price for Andikhola-prosjektet

    2005

  • Fredsslutning i Nepal. Borgerkrigen avsluttes

    2006

  • Plateau Management Consulting (PMC) i tibetanske områder i Kina etableres

    2009

  • Bøkene «Kraftverket» om Odd Hoftun og «Mor til tusen» om Ingeborg Skjervheim kommer ut

    2009

  • 2010

  • Jordskjelv i Yushu, Tibet

    2010

  • Tibetmisjonen skifter navn til HimalPartner

    2011

  • HimalPartner får tildelt Dignis fagutviklingsmidler for «Global Mental Helse»

    2011

  • Digni tildeler HimalPartner fagutviklingsmidler for mental helse

    2012

  • HimalPartner arrangerer konferanse i Oslo: "Mental helse i globalt perspektiv"

    2012

  • PMC blir etablert i Lh. som en bedrift for etterisolering av hus

    2012

  • Stort jordskjelv i Nepal – akutt hjelpearbeid og langsiktig gjenoppbyggingsarbeid gjennom UMN

    2015

  • HimalPartner får tildelt fagutviklingsmidler til «Sivilt samfunns rolle i næringsutvikling»

    2016

  • Konferansen «Together for Mental Health» arrangeres som et samarbeid i Nepal. HimalPartner støtter

    2018

  • HimalPartner arrangerer sammen med fem andre organisasjoner konferansen «Mental helse – en nøkkel til utvikling» i Oslo

    2018

  • Butwal Technial Institute (BTI) oppgraderes med støtte fra HimalPartner og norske ressurspersoner

    2018

  • Stiftelsen Hjelp til Selvhjelp (SHS) får nye vedtekter og ansetter daglig leder

    2018

  • Norske myndigheter lanserer strategi for Ikke smittsomme sykdommer (NCDer) som inkluderer mental helse

    2019