Pest eller kolera?

Tekst: Tor Kristian Birkeland, generalsekretær i HimalPartner

Utdeling av oksygentanker til sykehus

Ikke alle har råd til å bekymre seg over Corona-smitten. Noen må velge mellom risiko for smitte og risiko for sult. I juni ble ni millioner nepalere ansett å leve under fattigdomsgrensa. Det er omtrent hver tredje nepaler. Den raske økonomiske veksten som Nepal opplevde fra 2016, ble reversert av pandemien. I 2020 krympet økonomien i et av verdens fattigste land.

Stengte markeder

Stengte markeder på grunn av lockdown har ført til at bønder ikke har fått solgt produktene sine. Turismen har også lidd under pandemien. Uten tilreisende turister har de mange som lever av transport, guiding, kost og losji, måttet finne seg andre ting å gjøre. Et hotell i Kathmandu måtte la 90 av sine 100 ansatte gå. Taxisjåfører som har fått lån i banken, opplever at banken tar beslag i bilen når sjåførene ikke klarer å betale avdragene sine. Arbeidsmarkedet gjøres enda vanskeligere av at nepalere som har arbeidet i utlandet og sendt penger hjem, men som har reist hjem til Nepal på grunn av pandemien, også trenger en jobb.

Ingen lønn

Mange av dem som bor i byer i Nepal, har reist fra landsbygda i jakt på et bedre liv. Når man så blir stående uten jobb, blir løsningen for mange å reise hjem til landsbyen. Før pandemien kunne de sende noe av lønna si hjem. Nå har de ingen lønn å dele av, og blir selv en munn å mette.

Det er i denne konteksten myndighetene og hjelpeorganisasjonene må ta vanskelige valg. Skal vi prioritere smittevern, vaksinering og helsehjelp, eller skal vi prioritere fattigdomsbekjempelse og annet arbeid som styrker folks verdighet på lang sikt? Svaret blir gjerne at vi ikke kan prioritere det ene foran det andre, men at vi må gjøre så godt vi kan på begge områder med de midlene vi har. På tross av pandemien og høye smittetall, må vi fortsette å hjelpe ungdom til å lære seg yrker, og vi må fortsette å hjelpe barn til en god og trygg skolegang.

Økende selvmordsrate

Ikke minst må vi fortsette å gi folk en grunn til å tro på livet. Selvmordsraten i Nepal har økt kraftig under pandemien, blant annet som følge av økonomisk håpløshet, lockdown og isolasjon. Vi holder fast på arbeidet innen mental helse, slik at håpløshet kan snus til håp. Der det er liv, er det håp, og der det er håp, er det liv.

Hvis du ønsker å følge med på smittesituasjonen i Nepal, kan du besøke Reliefweb.