Samhold gir styrke

For 12 år siden var de bitre fiender. De var i konflikt med hverandre og det kunne føre til voldsbruk. Takket være et vellykket dialogprosjekt klarer hinduer og muslimer, bosatt i Nepal ved grensen til India, å samarbeide. Det kommer godt med i corona-krisen.

Tekst: Line Konstali
Foto: Sondre Kippenes.


(Bildene er tatt i landsbyen Buddhanagar høsten 2019. Dette er et prosjekt som ligner kvinnegruppen i Jagaruk. For å beskytte hovedpersonens identitet, bruker vi illustrasjonsfoto.)

Shantis svigermor slet med alvorlige helseproblemer. På grunn av en infeksjon fikk hun kraftige neseblødninger og, til tider, problemer med å puste. Dette preget den allerede fattige, muslimske familien. Myndighetenes «lockdown» på grunn av coronapandemien førte til at flere helsesentre stengte. I en storfamiliekultur er det sterk tradisjon for at familien tar vare på sine eldre, men da flere av familiemedlemmene mistet sin inntekt, var det vanskelig å få råd til helsehjelp. Det ble en svært vanskelig tid for familien.

Venner i nøden

Shanti hadde lenge vært med i en kvinnegruppe, som er en del av United Mission to Nepals (UMN) freds- og forsoningsarbeid, som HimalPartner støtter. I over fire år har det pågått et fredsprosjekt rettet mot de to religiøse gruppene i konflikt, men de har fortsatt en vei å gå. Man ser derimot at kvinnegruppen i Jagaruk, der Shanti er med, har hatt god effekt på forsoningsprosessen som foregår i området. Det er ikke bare konflikten som jobbes med i gruppen, men også spørsmål knyttet til jenters og kvinners svake stilling i samfunnet.

Fra kvinnegruppen i Buddhanagar.

Kvinnene støtter hverandre på tvers av religion og kultur og de inviterer også hverandre til ulike religiøse høytider. For Shanti hadde dette blitt et sterkt fellesskap av kvinner som støttet hverandre hver gang livet ble vanskelig. Hun foreslo derfor for familien at hun skulle ta opp problemet med sin alvorlig syke svigermor i denne gruppen. Da ble resten av familien både redde og sinte på henne. De nektet henne å gjøre det.

Årsaken til familiemedlemmenes reaksjoner, er at corona-situasjonen har ført til at muslimer i dette området har fått rykte på seg at det var de som tok viruset med fra India og over grensen til Nepal. De ble derfor redde for reaksjonene til hindu-befolkningen i området. Shanti hadde kommet et skritt videre i livet og hun anså ikke lenger hindu-folket som sine fiender, men tvert imot som gode venner. Hun prøvde å få familien til å forstå at alle i denne gruppen var til å stole på og at de er gode venner å ha i nøden.

Startet innsamlingsaksjon

Shanti var fortvilet. Svigermoren ble dårligere og dårligere, men familien sto på sitt. De var stolte og ville ikke ta imot hjelp. Hun fortalte dette til noen av kvinnene i gruppen, som igjen tok dette opp på et møte Shanti ikke var på. I fellesskap besluttet kvinnene at de skulle starte en innsamlingsaksjon slik at Shantis syke svigermor kunne få hjelp. De klarte å samle inn 15 000 rupies (1200 kr). Dette var nok til å dekke alle helseutgiftene familien trengte. Gruppen fikk også tak i en ambulanse som kunne frakte kvinnen til nærmeste sykehus. Da klarte ikke lenger Shantis familie å takke nei til hjelpen de ble tilbudt. Shantis svigermor fikk behandling på sykehuset og er nå frisk.

Hendelsen har preget familien og de er nå litt mindre skeptiske til «de andre», altså hinduene. Shanti er svært glad for dette.

– Jeg vet ikke hva jeg hadde gjort uten kvinnegruppen, sier Shanti. – Vi støtter hverandre og bryr oss ikke om vi er hindu eller muslim. Jeg håper nå at familien også ser at man kommer lenger med vennskap enn fiendskap.

Områdene som preges av konflikten, preges også av stor fattigdom. Konfliktløsningen går blant annet ut på at man sammen finner gode løsninger.

Corona-tiden har vist oss at det nytter

– Det er veldig stort å se at arbeidet vi har gjort bærer frukt når det virkelig gjelder, sier Sagar Gaudel. Han jobber i UMN som prosjektansvarlig for Freds- og forsoningsprosjektet. Dette arbeidet startet han i 2016.

Sagar Gaudel, United Mission to Nepal (UMN)

– I begynnelsen kunne jeg oppholde meg i området i opptil en måned om gangen. Jeg gikk fra dør til dør og snakket med folk. Konflikten var mye mer fastlåst den gang og veien til forsoning var lang å gå.

Den åpne grensen mellom Nepal og India har ført til både positiv samhandling og konflikt. Vold har vært en del av bildet. Kvinners posisjon i samfunnet står også svakt. UMNs arbeid er å tilrettelegge for lokale fredskomitèer i området. De jobber også tett på lokale myndigheter og har drevet med noe mediepåvirkning. Dette har ført til gode resultater i form av mindre vold og kriminell atferd. Kvinners posisjon har blitt styrket og man kan se at kvinnegruppene fører til at kvinnene støtter hverandre og bygger hverandre opp på tvers av ulikheter og tilhørighet.

– Arbeider man sammen, oppnår man også resultater sammen, sier Sagar. – Det er det som er selve kjernen i det vi driver med. Det gjør vi med å arbeide for samhandling som igjen bidrar til en positiv utvikling i et samfunn som preges av fattigdom. Da vi startet, hadde vi et helt klart bilde av det vi ønsket å oppnå.

Det var derimot ikke enkelt. Det var vanskelig å overbevise ledere i de ulike kulturene, og Sagar gikk derfor mer på grasrotnivå.

– Vi opplevde at det å jobbe tett på lokalbefolkningen, som kjente konsekvensene på kroppen, ga en bedre plattform for fredsarbeidet. Dette er i utgangspunktet en likeverdig konflikt, selv om de to gruppene også kan utgjøre en majoritet i sine områder. I noen tilfeller ser man tendenser til at den ene parten er sterk, den andre svak. Da forekommer det noe mer maktmisbruk og undertrykking. Under corona-lockdown har man sett konkrete eksempler på at muslimer har blitt mistenkeliggjort i hindudominerte områder.

I utgangspunktet var Sagar bekymret for fredsarbeidet da Nepal også ble underlagt restriksjoner og lockdown. Det var vanskelig å kontakte nøkkelpersoner som var essensielle i prosjektet, og umulig å arrangere gruppemøter. I et samfunn som baserer seg på jordbruk og ikke er spesielt utviklet på den teknologiske fronten, kan man heller ikke snakke om digitale møteplasser. Derfor gjør historier som Shanti sin inntrykk på feltarbeideren.

– Å høre Shantis historie og om hvordan kvinnegruppen kom svigermoren til unnsetning, viser helt tydelig at dette arbeidet har bidratt positivt under lockdown. Det gir meg et større håp om at de en gang skal klare seg på egenhånd. Prosjektet skal etter planen utfases i år, og nå fikk vi tydelig se at gruppene allerede er mer selvgående.

Informasjonshefte som deles ut i områdene freds – og forsoningsprosjektene forekommer.

Store resultater til lave kostnader

Tor Kristian Birkeland er nyansatt som generalsekretær i HimalPartner, men han har allerede god kjennskap til det Freds- og forsoningsarbeidet som UMN driver i Nepal. Som prosjektfadder har han bidratt til kvalitetssikring av prosjektet, og i den forbindelse har han vært på to reiser for å observere feltarbeidet.

Tor Kristian Birkeland, generalsekretær HimalPartner
Foto: Sondre Kippenes

– Jeg fikk et svært godt førsteinntrykk av prosjektet da jeg besøkte det i 2017. Sammen med de lokale organisasjonene hadde Sagar hjulpet lokalsamfunnet til å snu en ond spiral av mistillit og dårlige relasjoner. Å simpelthen samle folk til forskjellige kurs eller møter høres kanskje lett ut, men det ligger mye varsom relasjonsbygging bak. Da jeg besøkte prosjektet på nytt i 2019, var resultatene slående. Alle de gode prosessene som hadde blitt startet, hadde fortsatt i riktig retning.

Selv har han lært Sagar å kjenne og de deler samme syn på mye.

– Jeg ser på Sagar som «en av oss,» og med det mener jeg en av oss fredsarbeidere. Vi har samme syn på konflikt, vold og dårlige relasjoner som fenomen. Vi lar oss fascinere av de samme tingene, enten det er en konflikt som har oppstått, eller forskjellige utfall i tilsynelatende like omstendigheter.
«Hva forklarer forskjellen?» spør vi oss selv – og hverandre.

Han etterlyser et større fokus på freds- og forsoningsarbeid i bistand, og er bekymret for at det ofte nedprioriteres. Konflikt er ofte en bakenforliggende årsak til en rekke problemer knyttet til fattigdom og et lands utvikling.

– Workshop-en har en veldig lav kostnad, men virkningen er mye større enn kostnaden skulle tilsi. Når den kommer inn som en del av en større plan for gradvis å reparere relasjonen mellom muslimer og hinduer, ser man hvor vesentlig gruppen er. Shantis erfaring er et godt eksempel på dette. Ved hjelp av gruppa, fikk Shanti familien sin til å se hinduene med nye øyne. Det er helt avgjørende at vi benytter oss av folk med samme kompetanse som Sagar, slik at de fattigste av de fattige kan komme seg ut av de onde spiralene som holder dem nede.

Freds – og forsoningsprosjektet er valgt til å være fokus i solidaritetsaksjonen for misjonsarbeidet i Den Norske Kirke.