Vi løfter blikket mens vi går 

«Det er 8849 høydemeter til Mount Everest. De færreste kan gå så langt.» Slik starter kampanjen vi arrangerer denne våren. Fremfor å fortelle heltehistorier om de som klatrer til topps, vil vi løfte fram de som aldri kommer dit, nemlig de fleste av oss. Den gjengse turgåer!

Tekst: Tor Kristian Birkeland, generalsekretær

I perioden fra Kristi himmelfartsdag til St. Hans (18. mai til 23. juni) oppfordres menigheter i Den norske kirke til å ha et spesielt søkelys på misjon i kampanjen Sammen som kirke i hele verden. HimalPartner setter i den forbindelse i gang kampanjen “8849 Gå for Nepal.” Det kunne vært fristende å gjøre kampanjen fancy og spektakulær. Å bestige Gaustatoppen eller Galdhøpiggen hadde jo vært et skikkelig stort PR-scoop! Eller hva med Besseggen og de spektakulære naturbildene vi da hadde skapt? Skulle vi spurt en kjendis om å delta? Eller en av HimalPartners frivillige som har gått toppturer i Himalaya? Det er jo en haug med tøffinger i vår organisasjon, og de har gjort de utroligste ting.

Problemet med den type turer er at de ekskluderer svært mange fra å delta. Derfor ligger ikke den type kampanjer i vårt DNA. Våre helter er grasrota, alle som på en eller annen måte er tilknyttet prosjektene våre. Nordmenn, så vel som nepalere. Arbeidet i Nepal, så vel som i Norge. Alle er vi en del av Guds verdensvide kirke og Jesus lærte oss å ikke gjøre forskjell på folk. Vi vil ikke dyrke helter, vi vil dyrke det fellesskapet Gud har gitt oss.

At vi retter fokus mot grasrota, har flere sider ved seg. Forfatter og PR-rådgiver Amund Hestsveen kritiserer mediene for å være for ensidig i sin dekning av toppturer til Mount Everest og heltedyrkingen som ofte følger med. (Journalisten 27.4.23) I artikkelen «Vi lever drømmen, andre dør for den,» løfter han fram alle de lokale sherpaene som har dødd under ekspedisjoner til Mount Everest. Han kritiserer journalistene for ikke å belyse de problematiske forholdene ved fjellklatringen. Han peker på urettferdigheten i at rike betaler fattige for å utføre farlige oppdrag, og belyser også miljøproblemene knyttet til klatringen. 

I vårkampanjen «8849 Gå for Nepal» er det den gjengse turgåeren som er helten. Da kan helten både være et lite barn, en gammel person eller en som sitter i rullestol. Fokuset er fellesskap, nestekjærlighet og at vi endelig kan komme oss ut i sola etter den kalde vinteren. Det kreves hverken dyrt og proft klatreutstyr, oksygenmasker eller en guide for å få til det. Alt som kreves er bein å gå på eller hjul å rulle på. Alle kan bidra med seg selv!