Tanker fra en pedagog

Som mor og pedagog har jeg innimellom kjent på alle de forventninger det stilles til foreldre i dag. Det at det er en «jungel» der ute av råd og tips til godt foreldreskap, gjør det ikke lettere. Hva skal man velge av alt dette? Det finnes ulike veiledningsprogrammer som foreldre kan gå på for å lære mer. ICDP er et slikt program.

Tekst: Hildegunn Elise Aase, pedagog og ICDP-sertifisert veileder

På besøk på Ananta School. En ganske nystartet skole som venninnen min Sweetu var veileder for. Her fikk jeg snakke med rektor om lek og læring. Bilde er av rektor, meg, datteren min Ella og venninnen min Sweetu.

For store krav?

Jeg ble selv sertifisert som veileder i ICDP for noen år tilbake og har hatt veiledningsgrupper med en kollega i barnehagen jeg har jobbet i. Siden jeg ikke har hatt ICDP-grupper med foreldre, har jeg noen ganger tenkt på om slike programmer kanskje kan virke skremmende eller kjennes som nok et krav til godt foreldreskap. Hvordan kan en i så fall motvirke dette? For jeg vet av erfaring at ICDP «virker» og at det har hatt positiv kraft inn i mine relasjoner med barn.

For alle

ICDP er en type veiledning som skal passe for alle. Programmet er laget slik at veilederen skal bli godt kjent med gruppen og hente frem det positive de allerede gjør i relasjon til barnet. Dette tenker jeg er med på å skape en lavere terskel inn i veiledningen.

På lag med foreldrene

I Nepal, hvor jeg har vært flere ganger, har jeg hørt historier om mødre som har stått grytidlig opp for å rekke alle arbeidsoppgavene sine i huset før de skal på ICDP-veiledning. De forteller om hvordan hele livet har endret seg etter at de har fått denne veiledningen. Jeg har et brennende ønske om å spre informasjon om ICDP for å vise at programmet er en verktøykasse med verktøy en kan bruke for å bygge gode relasjonen til barn, ikke et sett nye krav i konkurransen om godt foreldreskap.